øvelse i utendørs og innendørs friidrett, hopp over en horisontal list som hviler i et stativ. En utøver går ut av konkurransen etter tre mislykkede forsøk i rekkefølge, enten på samme eller på forskjellige høyder. Høydehopp med tilløp er internasjonal og nasjonal mesterskapsøvelse, samt deløvelse i tikamp for menn og sjukamp for kvinner. Høydehopp uten tilløp (stille høyde) er nasjonal øvelse.

Listen er sirkelrund, 4 m lang og laget av glassfiber eller annet passende materiale med vekt høyst to kg (tidl. trekantet trelist). Den hviler med sine flate ender (3–3,5 cm brede) på to knekter festet til innsiden av hvert sitt stativ, slik at den faller lett ned ved berøring. Listhøyden reguleres ved å flytte knektene opp eller ned på stativene, høyden måles fra listens overkant der den er lavest og loddrett ned til bakken. Bak stativet er et landingsfelt på minst 5×3 m dekket av tykke matter (tidl. sandgrop). Tilløpsfeltet er i internasjonale mesterskap minst 20 m langt i alle retninger foran stativet.

Satsen skal foregå på én fot etter et tilløp av valgfri lengde. I høydehopp uten tilløp må man satse på begge ben samtidig. Hoppstilen har forandret seg mye gjennom tidene. De beste bruker nå utelukkende den såkalte Fosbury flop, oppkalt etter amerikaneren Dick Fosbury (olympisk mester i 1968). Hopperen vrir seg her rundt i oppspranget, slik at listen passeres med hodet først og nakken og ryggen ned.

Før konkurransestart skal deltakerne informeres om begynnerhøyden og de påfølgende høyder, listen heves minst to cm per omgang (i mangekamp alltid tre cm). Hver deltaker har inntil tre forsøk per høyde, men kan la være å hoppe på de høyder han måtte ønske. Etter et mislykket forsøk kan dessuten resterende forsøk (ett eller to) spares til senere høyder. Forsøket er mislykket hvis listen rives ned av hopperen eller han berører matten bak stativene uten å hoppe, f.eks. ved å løpe under listen. Hopperen er utslått etter tre riv i rekkefølge og får som resultat høyeste godkjente hopp. Klarer bare én deltaker siste høyde, er han vinner av konkurransen, men har rett til å fortsette inntil han river tre ganger på rad. Han bestemmer da selv hvilken høyde listen skal heves til. Klarer flere deltakere siste høyde, rangeres de etter antall forsøk på høyden, slik at færrest forsøk gir best plassering. Står flere fremdeles likt, avgjøres rekkefølgen av det totale antall riv i hele konkurransen for disse. Kan man ikke skille deltakere etter dette, får de samme plassering, unntatt hvis det gjelder seieren, da det blir omhopp på bestemte høyder.

Høydehopp som konkurranseidrett er kjent i Storbritannia fra midten av 1800-tallet, først som innslag i de skotske Highland Games, noe senere i engelsk universitetsidrett. Opprinnelig hoppet man over listen med samlede ben. I 1890-årene ble saksestilen lansert, hvor hopperen først svinger det ene benet opp over listen og deretter resten av kroppen. Med modifisert saksestil (eastern cut-off) hoppet amerikaneren Michael Sweeney 1,97 m i 1895. Den amerikanske rullestilen (også kalt californisk stil) ble lansert av hans landsmann George Horine i 1911, som ble førstemann over to meter ved nærmest å rulle over listen med kroppen vannrett utstrakt. Fra 1936 ble rullestilen etter hvert erstattet av dykkstilen, hvor man passerer listen med hodet først og brystet ned. Med denne klarte amerikaneren Lester Steers 2,11 m i 1941. I 1960-årene førte en russisk variant av dykkstilen til store rekordforbedringer, bl.a. gjennom Valerij Brumel. Den siste rekorden med dykkstil (2,29 m) ble satt i 1971 av amerikaneren Pat Matzdorf, før Fosbury flop tok over som hoppstil.

Høydehopp med tilløp er olympisk øvelse utendørs siden 1896 for menn og 1928 for kvinner. Også øvelse i EM og VM både innendørs og utendørs. Høydehopp uten tilløp var olympisk øvelse 1900–12, hvor amerikaneren Ray Ewry vant fire av fem ganger. Det er nå en lite utbredt øvelse hvor det ikke noteres offisielle internasjonale rekorder, kun norske.

I Norge er NM i høyde utendørs arrangert for menn fra 1896 og for kvinner fra 1947. Beste norske prestasjoner: Hanne Haugland verdensmester 1997, Steinar Hoen europamester 1994 og Bjørn Paulson OL-sølv 1948. NM i høyde uten tilløp er holdt fra 1910 (menn) og 1947 (kvinner).

Per 25. aug. 2011 er verdensrekorden for menn utendørs 2,45 m (Javier Sotomayor, Cuba, satt i 1993) og for kvinner 2,09 m (Stefka Kostadinova, Bulgaria, satt i 1987). De norske utendørsrekordene er 2,36 m (Steinar Hoen, satt i 1997) og 2,01 m (Hanne Haugland, satt i 1997). I høyde uten tilløp er de norske rekordene 1,82 m for menn (Sturle Kalstad) og 1,53 m for kvinner (Stine Kufaas).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.