kappgang

Kappgang, også kjent som gangsport, er en idrett som skiller seg fra løping ved at utøveren hele tiden må ha kontakt med underlaget med en fot. Den bakerste foten må ikke forlate bakken før den forreste er satt ned.

I tillegg til dette skal beinet være rettet ut i kneleddet før det forlater bakken. Hælen skal settes først i bakken og overkroppen skal være rak. Kappgang er en vanskelig øvelse å bedømme, og i konkurranser er det ikke uvanlig med diskvalifikasjoner for feil gange. Det avgjørende for dommerne er at det skal være mulig å se med det menneskelige øye om begge føttene er løftet fra bakken samtidig. Det blir derfor ikke brukt video som hjelpemiddel. Forskjellig fra kappgang er marsj, hvor man kan bevege bena fritt.

Kappgjengere konkurrerer på vei og på utendørs eller innendørs bane (friidrettsbane). Distansene er 5–50 kilometer for menn senior og 3–20 kilometer for kvinner senior. For barn og ungdom er det distanser ned til 1 kilometer. Tradisjonelt måles banedistanser i meter og veidistanser i kilometer. Øvelser i internasjonale utendørsmesterskap er 20 og 50 kilometer på vei for menn og 20 kilometer på vei for kvinner, i innendørsmesterskap 5000 meter for menn og 3000 meter for kvinner. Offisielle rekorder noteres bare på bane.

Konkurranser i kappgang oppstod i Storbritannia mot slutten av 1700-tallet, mens faste regler og distanser ble fastlagt i 1860-årene. I Norge var interessen for gangsport stor i 1930-årene, da også marsjkonkurranser samlet mange deltakere.

Internasjonalt er gangsport organisert i Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF). Norsk gangsport ble organisert i 1936 under navnet Norges gangforbund. Siden skiftet det navn to ganger, først til Norges gang- og turmarsjforbund, deretter til Norges gang- og mosjonsforbund. I 2009 ble det slått sammen med Norges friidrettsforbund.

Kappgang har vært olympisk idrett for menn fra 1906 (unntatt 1928), med nåværende distanser fra 1932 (50 kilometer) og 1956 (20 kilometer). Kvinnene har vært med i OL siden 1992, først med 10 kilometer og fra Sydney i 2000 med 20 kilometer. Disse distansene står også på programmet i internasjonale friidrettsmesterskap, i EM fra 1934 (kvinner 1986) og i VM fra 1983 (kvinner 1987).

NM er arrangert fra 1936 på bane og fra 1938 på vei, innendørs fra 1988. De mest kjente norske kappgjengerne er Edgar Bruun, Erling Andersen, Thorill Gylder, Kjersti Tysse Plätzer, Erik Tysse og Trond Nymark.

NM langdistanse (20 kilometer kvinner og 50 kilometer menn) er ved flere anledninger fra 1998 blitt arrangert sammen med svensk og dansk mesterskap.

Kjersti Tysse Plätzer er den eneste norske OL-medaljevinner i kappgang. Hun tok sølv på 20 kilometer både i Sydney i 2000 og i Beijing i 2008.

Trond Nymark ble nummer to på 50 kilometer under VM i Berlin i 2009. Senere ble verdensmesteren, Sergej Kirdjapkin fra Russland, diskvalifisert for doping. Sju år etter mesterskapet ble Nymark tildelt VM-gullet under en seremoni i forbindelse med EM i fri-idrett i Amsterdam i 2016.

I OL i Rio de Janeiro i 2016 ble nordmannen Håvard Haukenes nummer sju på 50 kilometer.

• friidrett
• Friidrett – verdensrekorder satt av norske utøvere

• Norges Friidrettsforbund