Ingrid Kristiansen

Faktaboks

Ingrid Kristiansen
f. Christensen
født:
21. mars 1956, Trondheim

Ingrid Kristiansen på Bislett sommeren 1986, da hun satte verdensrekord på 10 000 m med 30.13,74.

Av /NTB Scanpix ※.

Ingrid Kristiansen er en norsk tidligere friidrettsutøver som i perioden 1986–1993 holdt verdensrekorden både på 5000 meter, 10 000 meter og i maraton.

Kristiansen ble verdensmester på 10 000 meter i Roma i 1987. Hun tok VM-bronse på 3000 meter i Sittard i 1980. Under VM i terrengløp tok hun gull i Auckland i 1988. Kristiansen tok også bronse under VM i terrengløp i Lisboa i 1985 og i 1987 i Warszawa. Kristiansen tok gull i 15 kilometer gateløp i Monte Carlo i 1987 og i Adelaide i 1988. Hun ble europamester på 10 000 meter i Stuttgart i 1986. Kristiansen tok også EM-bronse i maraton i Athen i 1982 og kom på fjerdeplass i maraton under OL i Los Angeles i 1984.

Kristiansen var OL-deltaker på 10 000 meter i Seoul i 1988, men hun brøt finalen. Hun vant blant annet maraton i London fire ganger i periodene 1984–1985 og 1987–1988, i Boston to ganger i perioden 1986–1989, i New York én gang i 1989 og i Chicago én gang i 1986. Kristiansen tok i alt 23 individuelle gullmedaljer i senior-NM i perioden 1977–1995: 1500 meter (fire), 3000 meter (fire), 5000 meter (tre), i halvmaraton (tre) og terrengløp (ni). Hun ble tildelt to kongepokaler.

Kristiansen satte tre verdensrekorder på 5000 meter: 15.28,44 på Bislett stadion i 1981 som var uoffisiell rekord, 14.58,89 på Bislett i 1984 og 14.37,33 i Stockholm i 1986 som var rekord til 1995. Hun tok også to rekorder på 10 000 meter: 30.59,42 på Bislett i 1985 og 30.13,74 på Bislett i 1986 som var rekord til 1993. Kristiansen var første kvinne under 15 minutter på 5000 meter og under 31 minutter på 10 000 meter. Hun holdt i perioden 1985–1998 maratonrekorden med 2.21.06, satt i London. Personlig rekord på 1500 meter er 4.05,97, på 3000 meter 8.34,10. Bestetidene på 5000 meter, 10 000 meter og i maraton er fremdeles norske rekorder per desember 2019, Kristiansen har også rekorden i halvmaraton med 1.06.40, satt i 1987.

Opprinnelig var Kristiansen en god skiløper, hun var blant annet VM-deltaker i Lahtis i 1978, hvor hun ble nummer 21 på fem kilometer og europamester for junior i stafett i 1974. Kristiansen tok åtte senior-NM i skistafett i perioden 1971–1975 med Sportsklubben Freidig, og i perioden 1977–1978 og 1980 med Strindheim Idrettslag.

Hun ble tildelt Egebergs ærespris i 1992, Morgenbladets gullmedalje i 1986, Sportsjournalistenes statuett i 1986 og 1987 og Olavstatuetten i 1981. Kristiansen ble kåret til Nordens beste idrettsutøver i 1986 og en av verdens beste idrettskvinner i 1980-årene. Hun var medlem av terrengløpskomiteen i Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) i perioden 1995–2007, deretter var hun styremedlem i World Mountain Running Association (WMRA). Statuer av Kristiansen står ved Norges idrettshøgskole i Oslo og i Ålesund og er utført av Tore Bjørn Skjølsvik i 1988.

Friidrettsklubber: IL i BUL, Oslo; IL Skjalg, Stavanger.

Medaljeoversikt

VM

Medalje Mesterskap Øvelse
Gull 1987 Roma 10 000 m
Bronse 1980 Sittard 3000 m

VM i terrengløp

Medalje Mesterskap Øvelse
Gull 1988 Auckland 5.962 km
Bronse 1985 Lisboa 4.99 km
Bronse 1987 Warszawa 5.05 km

VM i gateløp

Medalje Mesterskap Øvelse
Gull 1987 Monte Carlo 15 km
Gull 1988 Adelaide 15 km

EM

Medalje Mesterskap Øvelse
Gull 1986 Stuttgart 10 000 m
Bronse 1982 Athen Maraton

Personlige rekorder

Øvelse Rekord Dato Sted
1500 m 4.16,64 19. september 1987 Oslo
3000 m 8.34,10 13. august 1986 Zürich
5000 m 14.37,33 5. august 1986 Stockholm
10 000 m 30.13,74 5. juli 1986 Oslo
10 km 30.59 9. april 1989 Boston, USA
15 km 47.17 21. november 1987 Monaco
Halvmaraton 1.06.40 5. april 1987 Sandnes
Maraton 2.21.06 21. april 1985 London
1500 m (innendørs) 4.18,24 24. januar 1987 Oslo
3000 m (innendørs) 8.50,26 23. februar 1985 Turku, Finland

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg