Terrengløp
Foto fra EM i terrengløp 2010 i Portugal.
Av .
Lisens: Gnu FDL

Terrengløp er løpsøvelser i friidrett av varierende lengde, der løypa følger vei, sti eller jevn mark i et vekslende og småkupert terreng.

Faktaboks

Uttale
terrˈengløp

Historie

Terrengløp oppstod i Storbritannia tidlig på 1800-tallet som såkalt «hund- og hareløp», et forfølgelsesløp hvor «hundene» fulgte et spor av papirbiter utlagt av foranstartende «harer». Et internasjonalt mesterskap i terrengløp er arrangert fra 1903 for menn og 1967 for kvinner. Først fra 1973 som offisielt VM under Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF). I VM var distansene lenge 12 kilometer for menn og 8 for kvinner. I 2017 ble distansene endret til 10 kilometer for begge kjønn. I EM har distansene stort sett vært 10 kilometer for menn og 8 for kvinner.

Norgesmesterskap

NM i terrengløp er arrangert fra 1913 (kvinner fra 1964), i tillegg lagmesterskap fra 1976. Distanser for senior var tre og ti kilometer for menn og to og seks kilometer for kvinner fra 1996 fram til 2022. Fra 2023 er kvinnenes lengste distanse økt fra seks til åtte kilometer. I tillegg arrangeres det en terrengstafett for begge kjønn.

Beste norske utøvere

Grete Waitz vant fem VM-gull (1978–1981 og 1983) og Ingrid Kristiansen ett (1988). Terrengløp var også OL-øvelse for menn i 1912, 1920 og 1924 (individuelt og lag). Karoline Bjerkeli Grøvdal vant tre europamesterskap på rad fra 2021 til 2023, mens Jakob Ingebrigtsen tok EM-gull i 2021 og 2022.

Andre former for terrengløp

Mange mosjonsløp går også som terrengløp, og det er en av øvelsene i militær femkamp og siste øvelse i moderne femkamp. Fjelløp og skogsløp er andre terrengløpsformer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg