maraton

Etter forslag fra den franske språkhistorikeren Michel Bréal ble maratonløp innført ved de første moderne olympiske lekene i Athen i 1896 til minne om budbringeren Feidippides. Han løp, ifølge legenden, fra Marathon til Athen for å melde om athenernes seier over perserne 490 fvt. og døde deretter. Distansen i Athen var 40 kilometer og ble vunnet av grekeren Spiridon Louis. Nåværende distanse ble prøvd første gang under OL i London i 1908 og ble standardlengde fra 1921 med visse unntak. I London inntraff også en av de mest dramatiske episodene i maratonhistorien. Italieneren Dorando Pietri kom først inn på stadion, men falt flere ganger sammen av utmattelse og ble båret over mål av funksjonærer, rett foran nestemann, amerikaneren John Hayes. Pietri måtte diskvalifiseres, men ble internasjonalt berømt.

Boston Marathon fra 1897 er verdens eldste årlige maratonløp. Det er også det første maraton hvor kvinner fikk adgang (1972). Maraton har vært kvinneøvelse i EM siden 1982, i VM fra 1983 og i OL siden 1984.

Foruten Boston arrangerer også mange andre byer maratonløp med stor deltakelse av løpere på alle nivåer, blant annet New York (fra 1970), Berlin (fra 1974), Chicago (fra 1977), London (fra 1981) og Rotterdam (fra 1981).

Ved siden av OL og VM er World Marathon Majors den mest prestisjefulle tittelen for maratonløpere. Konkurransen startet i 2006 og er basert på et poengsystem hvor man får poeng ut ifra plasseringen man får i hvert maratonløp i byene Tokyo, Boston, London, Berlin, Chicago og New York og vinneren er den utøveren som har flest poeng etter at alle løpene er gjennomført.

Løpskonkurranser over lengre distanser enn maratonløp regnes som ultramaratonløp. De vanligste distansene er 50 kilometer, 100 kilometer, 50 engelske mil (80,46 kilometer) og 100 engelske mil (160,93 kilometer).

I Norge ble norgesmesterskap (NM) i maraton arrangert mellom 1897 og 1901, og har så blitt arrangert hvert år siden 1950. Kvinner har deltatt siden 1983. Det arrangeres også andre store maratonløp, blant annet i Trondheim (fra 1969), Drammen (fra 1980), Oslo (fra 1981) og Tromsø (Midnight Sun Marathon, siden 1990).

NM i halvmaraton har blitt arrangert siden 1986 (åpent for kvinner fra 1987). Dette var en videreføring av NM i 25 km landeveisløp som hadde eksistert siden 1947.

Norske verdensstjerner i maraton har vært Grete Waitz (vant blant annet det første VM i maraton 1983) og Ingrid Kristiansen (holdt verdensrekorden 1985–1998). Sondre Nordstad Moen satte europeisk rekord i 2017 og ble samtidig raskeste ikke-afrikaner i maraton gjennom tidene.

Offisielle verdensrekorder i maraton har blitt notert siden 2004. Rekorden for menn er 2.01,39, og ble satt av kenyaneren Eliud Kipchoge i 2018.

I oktober 2019 løp Kipchoge under to timer ved hjelp av fartsholdere under løpet INEOS 1:59 Challenge, blant annet Ingebrigtsen-brødrene. Rekorden er ikke regnet som en offisiell verdensrekord av IAAF fordi han blant annet hadde løpere foran seg hele løpet som holdt farten oppe slik at han skulle klare rekorden.

For kvinner er verdensrekorden 2.14,04, satt av Brigid Kosgei i Chicago 2019.

Den norske rekorden i maraton er for menn 2.05.48 satt av Sondre Nordstad Moen i 2017. Dette var også europeisk rekord, frem til den ble slått av Mo Farah i 2018 med tiden 2.05,11.

For kvinner er den norske rekorden 2.21.06, satt av Ingrid Kristiansen i London 1985. Tiden stod som verdensrekord frem til 1998 da den ble slått av Tegla Loroupe med tiden 2.20,47.

• friidrett
• friidrett – verdensrekorder og norske rekorder utendørs

• World Marathon Majors

• Hugh Jones og Alexander James: Verdens maratoner. Aller forlag 2012.