maraton

Nordstad Moen ble raskeste ikke-afrikaner i maraton gjennom tidene da han i desember 2017 vant Fukuoka Marathon i Japan med tiden 2.05.48.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Artikkelstart

Maraton er et langdistanseløp på 42 195 meter som løpes på vei eller gate. Både navnet og distansen er knyttet til historien om en gresk budbringer, som ifølge legenden døde etter å ha løpt de omtrent 40 kilometerne fra Marathon til Athen for å melde om athenernes seier over perserne i 490 fvt. Maratonløp ses på som en av de mest krevende distansene både innen mosjonsløp og friidrett.

Faktaboks

Uttale
mˈaratonløp

Maratonløp arrangeres i en rekke byer i verden, hvor både mosjonister og profesjonelle deltar. Oslo Maraton regnes som Norges største gateløp. Løpet har blitt arrangert årlig siden 1981.

Det er også konkurranser på halve distansen (halvmaraton).

Historikk

Etter forslag fra den franske språkhistorikeren Michel Bréal ble maratonløp innført ved de første moderne olympiske lekene i Athen i 1896 til minne om budbringeren Feidippides. Han løp, ifølge legenden, fra Marathon til Athen for å melde om athenernes seier over perserne i 490 fvt. og døde deretter. Distansen i Athen var 40 kilometer og ble vunnet av grekeren Spiridon Louis. Nåværende distanse ble prøvd første gang under OL i London i 1908 og ble standardlengde fra 1921 med visse unntak. I London inntraff også en av de mest dramatiske episodene i maratonhistorien. Italieneren Dorando Pietri kom først inn på stadion, men falt flere ganger sammen av utmattelse og ble båret over mål av funksjonærer, rett foran nestemann, amerikaneren John Hayes. Pietri måtte diskvalifiseres, men ble internasjonalt berømt.

Boston Marathon er verdens eldste årlige maratonløp, og har vært arrangert siden 1897. Det er også det første maraton hvor kvinner fikk adgang til å delta (i 1972). Maraton har vært kvinneøvelse i EM siden 1982, i VM fra 1983 og i OL siden 1984.

Foruten Boston arrangerer også mange andre byer maratonløp med stor deltakelse av løpere på alle nivåer, blant annet New York (fra 1970), Berlin (fra 1974), Chicago (fra 1977), London (fra 1981) og Rotterdam (fra 1981).

World Marathon Majors

Ved siden av OL og VM er World Marathon Majors den mest prestisjefulle tittelen for maratonløpere. Konkurransen startet i 2006 og er basert på et poengsystem hvor man får poeng ut ifra plasseringen man får i hvert maratonløp i byene Tokyo, Boston, London, Berlin, Chicago og New York og vinneren er den utøveren som har flest poeng etter at alle løpene er gjennomført.

Ultramaraton

Løpskonkurranser over lengre distanser enn maratonløp regnes som ultramaratonløp. De vanligste distansene er 50 kilometer, 100 kilometer, 50 engelske mil (80,46 kilometer) og 100 engelske mil (160,93 kilometer).

Maraton i Norge

Det arrangeres maratonløp i en rekke norske byer, blant annet Tromsø, Bergen, Stavanger, Oslo, Trondheim og Drammen.
Av /NTB scanpix.

I Norge ble norgesmesterskap (NM) i maraton arrangert mellom 1897 og 1901, og har så blitt arrangert hvert år siden 1950. Kvinner har deltatt siden 1983. Det arrangeres også andre store maratonløp, blant annet i Trondheim (fra 1969), Drammen (fra 1980), Oslo (fra 1981), Tromsø (Midnight Sun Marathon, siden 1990) og Bergen (fra 2012).

NM i halvmaraton har blitt arrangert siden 1986 (åpent for kvinner fra 1987). Dette var en videreføring av NM i 25 kilometer landeveisløp som hadde eksistert siden 1947.

Norske verdensstjerner i maraton har vært Grete Waitz (vant blant annet det første VM i maraton i 1983) og Ingrid Kristiansen (holdt verdensrekorden i 1985–1998). Sondre Nordstad Moen satte europeisk rekord i 2017 og ble samtidig raskeste ikke-afrikaner i maraton gjennom tidene.

Rekorder

Ingrid Kristiansen har vært en av de fremste norske utøverne gjennom alle tider. Hun holdt verdensrekorden både på 5000 meter, 10 000 meter og i maraton i perioden 1986–1993. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt i 2005–2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Offisielle verdensrekorder i maraton har blitt notert siden 2004. Rekorden for menn er 2.01.39, og ble satt i Berlin av kenyaneren Eliud Kipchoge i 2018.

12. oktober 2019 løp Kipchoge distansen på 1.59.40 under løpet INEOS 1:59 Challenge i Wien, og ble dermed den første til å bryte barrieren på to timer. Løpet ble gjennomført ved hjelp av 41 fartsholdere, deriblant Ingebrigtsen-brødrene, og rekorden kan derfor ikke godkjennes av IAAF som offisiell verdensrekord.

For kvinner er verdensrekorden 2.14.04, satt av Brigid Kosgei i Chicago i 2019.

Den norske rekorden i maraton for menn er 2.05.48 satt av Sondre Nordstad Moen i 2017. Dette var også europeisk rekord, frem til den ble slått av Mo Farah i 2018 med tiden 2.05.11.

Den norske rekorden for kvinner er 2.21.06, satt av Ingrid Kristiansen i London i 1985. Tiden stod som verdensrekord frem til 1998 da den ble slått av Tegla Loroupe med tiden 2.20.47.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Hugh Jones og Alexander James: Verdens maratoner. Aller forlag 2012.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg