sleggekast

Eivind Henriksen holder den norske rekorden med 78,25 meter, satt i juni 2019.
/NTB Scanpix.

Sleggen og det inngjerdede kastområdet.

Av /Store norske leksikon ※.
Beatrice Nedberge Llano holder den norske rekorden med 71,43 meter, satt i 2019. Hun forbedret dermed Mona Holms norske rekorde fra 2011 med nøyaktig en meter.
Beatrice Nedberge Llano
Av /NTB Scanpix.

Sverre Strandli, Norges fremste sleggekaster gjennom tidene, fotografert på Bislett i 1950-årene.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Sleggekast, ofte omtalt bare som «slegge», er en øvelse i friidrett hvor det foretas et lengdekast med en metallkule festet til et håndtak gjennom en tynn stålstreng.

Utstyr og bane

Sleggekulen er laget av massivt jern, messing eller et annet like hardt metall, eller den har et skall av slikt metall og er fylt med bly eller lignende. Stålstrengen er festet til kulen ved hjelp av en dreietapp og til håndtaket ved en løkke. Det er tillatt å bruke hansker.

I seniorklassen er total sleggevekt 7,26 kilo for menn og 4 kilo for kvinner, med kulediameter henholdsvis 11–13 centimeter og 9,5–11 centimeter. Total sleggelengde er cirka 1,2 meter. Barn og ungdom benytter mindre og lettere slegger, ned til 2 kilo.

Kastet skjer fra en nedsenket sirkelflate (ring) med diameter 2,135 meter og ut i en kastesektor på 34,92°. Flaten er belagt med asfalt, betong eller lignende og begrenset av et cirka 2 centimeter høyt jernbånd i plan med banen rundt. Ringen er omgitt av et beskyttelsesbur av netting med åpning mot kastsektoren.

Teknikk og regler

Utøveren starter bakerst i ringen og roterer tre eller fire ganger fremover i ringen før utkast.

Kastet blir underkjent, som vil si at det er et dødt kast, hvis man trår på kanten av eller utenfor ringen under kastet, sleggen lander utenfor kastsektoren, eller man ikke forlater ringen fra bakre halvpart etter kastet.

Kastlengden måles fra nærmeste nedslagspunkt til innsiden av ringens jernbånd og avrundes ned til nærmeste centimeter.

I større konkurranser har alle deltakere tre kast, deretter kaster de åtte beste ytterligere tre ganger.

Av sikkerhetshensyn foregår ofte sleggekonkurransen før de andre øvelsene i et friidrettsstevne starter.

Historikk

Sleggekast stammer fra De britiske øyer, hvor man spesielt i Irland har gamle tradisjoner i å kaste arbeidsslegger med treskaft så langt som mulig. Moderne sleggekast utviklet seg særlig i Skottland, fra 1860-årene med kuleform på sleggehodet.

Man kastet opprinnelig med tilløp og fri sats, men blant annet for å forhindre de mange ulykkene som oppstod, ble utkast fra en ring innført. I 1887 ble det stive trehåndtaket erstattet av en stålstreng og nåværende sleggevekt ble fastlagt.

Sleggekast har vært OL-øvelse for menn fra OL i Paris i 1900. Sleggekast er også øvelse i EM og VM i utendørs friidrett. For kvinner noteres offisielle verdensrekorder fra 1995, og sleggekast er kvinneøvelse i EM fra Budapest i 1998, i VM fra Sevilla i 1999 og i OL fra Sydney i 2000.

Norge

I Norge er NM i sleggekast arrangert siden 1914, for kvinner siden 1996. Vår fremste sleggekaster har vært Sverre Strandli med EM-gull i Brussel i 1950 og EM-sølv i Bern i 1954. Strandli tok også to verdensrekorder og totalt 11 NM titler.

Rekorder

Verdensrekorder:

Norske rekorder:

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg