lengdehopp

Lengdehopp. Amerikaneren Mike Powell setter ny verdensrekord med 8,95 m under verdensmesterskapet i Tokyo 1991. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Lengdehopp er en øvelse i utendørs og innendørs friidrett. I lengdehopp med tilløp skal man hoppe lengst mulig ut i en hoppgrop etter sats på ett ben fra en satsplanke. Lengdehopp er en internasjonal og nasjonal mesterskapsøvelse samt deløvelse i mangekamp. Lengdehopp uten tilløp, også kjent som stille lengde drives innendørs og er kun nasjonal øvelse.

Faktaboks

også kjent som:

lengdesprang

Bane

I lengde med tilløp skal tilløpsbanen være minst 40 meter lang og 1,22 meter bred. Satsplanken er 20 centimeter bred og ligger på tvers av tilløpet 1 til 3 meter fra hoppgropen slik at avstanden til enden av gropen blir minst 10 meter. Hoppgropen er fylt med løs, fuktig sand og skal være 2,75 til 3 meter bred. Både satsplanke og hoppgrop ligger i plan med tilløpet. I stille lengde er satsplanken hevet 7 centimeter over gulvet, satsen tas med fotballene på plankekanten, og man hopper ut på en matte i plan med planken.

Lengdegrop og tverrsnitt av planke. Hvor langt tilløp som velges, er opp til den enkelte utøver.

Av /Store norske leksikon ※.

Regler

I lengde med tilløp er tilløpslengden valgfri. Tråkker man over satslinjen (overtramp), underkjennes hoppet, som vil si at det er et dødt hopp. Satslinjen er kanten av satsplanken som er nærmest hoppgropen. Overtramp registreres ved hjelp av en plastmassebelagt markeringsfjel umiddelbart bak planken. Det er lov å satse før satsplanken, men ikke på siden av tilløpsbanen eller planken. Hoppet underkjennes også hvis man i landingen berører bakken på siden av hoppgropen bak bakerste nedslagsmerke i gropen. Det er forbudt å benytte alle former for salto i hoppet.

Hopplengden måles fra satslinjen til nærmeste nedslagsmerke i hoppgropen, lengden avrundes ned til nærmeste centimeter. Barn kan satse innenfor en 1 meter lang satssone i stedet for fra en planke, hopplengden måles da fra satsfotens nærmeste merke. Eventuelle rekorder underkjennes hvis det er mer enn 2 m/s medvind i tilløpsretningen. I større konkurranser har alle deltagere tre hopp, deretter hopper de åtte beste ytterligere tre ganger. Har noen likt lengstehopp, avgjøres rekkefølgen på grunnlag av deres nest beste hopp, deretter eventuelt tredje beste hopp osv.

Historikk

Lengdehopp er kjent helt fra de antikke olympiske leker som deløvelse i antikk femkamp. Lengde med tilløp ble øvelse i de moderne olympiske leker fra starten i Athen 1896 for menn, fra 1948 i London for kvinner. Lengdehopp er også øvelse i EM og VM både innendørs og utendørs. Lengde uten tilløp var OL-øvelse fra 1900 til 1912.

I Norge er NM i lengdehopp utendørs arrangert for menn fra 1896 og for kvinner fra 1947. Berit Berthelsen tok EM-bronse i Athen 1969 og ble uoffisiell europamester innendørs i Dortmund 1967 og i Praha 1968. Sverre Hansen tok OL-bronse i Paris 1924 og Otto Berg EM-sølv i Torino 1934. NM i stille lengde er arrangert fra 1910 for menn og 1947 for kvinner.

Rekorder

Per februar 2020 er verdensrekorden for menn utendørs 8,95 meter, satt i 1991 av Mike Powell fra USA og for kvinner 7,52 meter, satt i 1988 av Galina Tsjistjakova fra Sovjetunionen. De norske utendørsrekordene er for menn 8,10 meter satt i 2019 av Ingar Kiplesund og for kvinner 6,68 meter, satt i 2010 av Margrethe Renstrøm. I lengde uten tilløp er de norske rekordene 3,71 meter for menn, satt av Arne Tvervaag i 1968 og 2,99 meter for kvinner, satt av Oda Utsi Onstad i 2019. Offisielle internasjonale rekorder noteres ikke i denne øvelsen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg