lengdehopp

Lengdehopp, lengdesprang, øvelse i utendørs og innendørs friidrett. I lengdehopp med tilløp skal man hoppe lengst mulig ut i en hoppgrop etter sats på ett ben fra en satsplanke. Internasjonal og nasjonal mesterskapsøvelse samt deløvelse i mangekamp. Lengdehopp uten tilløp (stille lengde) drives innendørs og er kun nasjonal øvelse.

I lengde med tilløp skal tilløpsbanen være minst 40 m lang og 1,22 m bred. Satsplanken er 20 cm bred og ligger på tvers av tilløpet 1–3 m fra hoppgropen slik at avstanden til enden av gropen blir minst 10 m. Hoppgropen er fylt med løs, fuktig sand og skal være 2,75–3 m bred. Både satsplanke og hoppgrop ligger i plan med tilløpet. I stille lengde er satsplanken hevet 7 cm over gulvet, satsen tas med fotballene på plankekanten, og man hopper ut på en matte i plan med planken.

I lengde med tilløp er tilløpslengden valgfri. Tråkker man over satslinjen (overtramp), underkjennes hoppet (dødt hopp). Satslinjen er kanten av satsplanken som er nærmest hoppgropen. Overtramp registreres ved hjelp av en plastmassebelagt markeringsfjel umiddelbart bak planken. Det er lov å satse før satsplanken, men ikke på siden av tilløpsbanen eller planken. Hoppet underkjennes også hvis man i landingen berører bakken på siden av hoppgropen bak bakerste nedslagsmerke i gropen. Det er forbudt å benytte alle former for salto i hoppet.

Hopplengden måles fra satslinjen til nærmeste nedslagsmerke i hoppgropen, lengden avrundes ned til nærmeste cm. Barn kan satse innenfor en 1 m lang satssone i stedet for fra en planke, hopplengden måles da fra satsfotens nærmeste merke. Eventuelle rekorder underkjennes hvis det er mer enn 2 m/s medvind i tilløpsretningen. I større konkurranser har alle deltagere tre hopp, deretter hopper de åtte beste ytterligere tre ganger. Har noen likt lengstehopp, avgjøres rekkefølgen på grunnlag av deres nest beste hopp, deretter eventuelt tredje beste hopp osv.

Lengdehopp er kjent helt fra de antikke olympiske leker som deløvelse i antikk femkamp. Lengde med tilløp ble øvelse i de moderne olympiske leker fra starten i 1896 for menn, fra 1948 for kvinner. Også øvelse i EM og VM både innendørs og utendørs. Lengde uten tilløp var OL-øvelse 1900–12.

I Norge er NM i lengdehopp utendørs arrangert for menn fra 1896 og for kvinner fra 1947. Berit Berthelsen tok EM-bronse i 1969 og ble (uoffisiell) europamester innendørs i 1967 og 1968. Sverre Hansen tok OL-bronse i 1924 og Otto Berg EM-sølv i 1934. NM i stille lengde er arrangert fra 1910 (menn) og 1947 (kvinner).

Per 25. aug. 2011 er verdensrekorden for menn utendørs 8,95 m (Mike Powell, USA, satt i 1991) og for kvinner 7,52 m (Galina Tsjistjakova, Sovjetunionen, satt i 1988). De norske utendørsrekordene er for menn 8,02 m (Kristen Fløgstad, satt i 1973) og for kvinner 6,68 m (Margrethe Renstrøm, satt i 2010). I lengde uten tilløp er de norske rekordene 3,71 m for menn (Arne Tvervaag) og 2,92 m for kvinner (Annelin Mannes). Offisielle internasjonale rekorder noteres ikke i denne øvelsen.