Grete Waitz var en norsk friidrettsutøver. Hun er en av landets fremste idrettsutøvere gjennom tidene, og hadde stor betydning for den internasjonale utviklingen av langdistanseløping for kvinner.

Hun ble verdensmester i maratonløp i 1983 og tok OL-sølv i 1984. Hun vant også maraton i New York 9 ganger (1978–1980, 1982–1986, 1988), i London 2 ganger (1983, 1986) og i Stockholm én gang (1988). Videre tok hun 5 verdensmesterskap i terrengløp (1978–1981, 1983) og vant VM-bronse to ganger (1982, 1984). Hun har også en rekke andre seirer i internasjonale gate- og terrengløp, blant annet i det svenske Lidingöloppet 12 ganger.

Waitz begynte sin karriere som baneløper og tok EM-bronse på 1500 m i 1974 og på 3000 m i 1978, dessuten vant hun 3000 m i verdenscupfinalen i 1977 (annenplass 1979). Hun var OL-deltaker også i 1972 (1500 m), 1976 (semifinale 1500 m) og 1988 (brøt maraton). I alt har hun 33 individuelle senior-NM på 800 m (6), 1500 m (8), 3000 m (5) og i terrengløp (14) i perioden 1971–1983. Grete Waitz vant 7 kongepokaler på rad (1973–1979).

Waitz satte i 1975 og 1976 verdensrekord på 3000 m (best 8.45,4), og løp i 1979 som første kvinne maraton raskere enn 2½ time (2.27.33 i New York). Hun satte i alt fire bestenoteringer i maraton: i New York i 1978, 1979 og 1980 og i London i 1983. Videre satte hun i alt 23 norske rekorder på 800 m (5), 1000 m (2), 1500 m (5), 1 engelsk mil (3), 3000 m (6) og 5000 m (2), og hun holder (per juni 2017) gjeldende rekorder på 1500 m (4.00,55 i 1978),  2000 m (bestenotering, 5.47,1) og 3000 m (8.31,75 i 1979).

Personlig rekord i maraton er 2.24.54 (London 1986), på 5000 m 15.08,80 (Bislett 1982), på 1 engelsk mil 4.26,90 (1978) og på 800 m 2.03,1.

Grete Waitz ble tildelt Morgenbladets gullmedalje i 1977, Sportsjournalistenes statuett i 1975, 1977, 1979 og 1983 og Fearnleys olympiske ærespris i 1984. Hun fikk Hedersprisen på Idrettsgallaen i 2008. Hun har også mottat en rekke utenlandske utmerkelser, blant annet ble hun kåret til Nordens beste idrettsutøver i 1983 og til verdens beste kvinnelige løper i moderne tid av det amerikanske fagbladet Runners World i 1991.

En statue av henne ble i 1984 avduket utenfor Bislett stadion i Oslo (utført av Nils Aas). Hun ble avbildet på frimerke i 1997.

Grete Waitz har utgitt flere bøker og videofilmer om løping og mosjon. Biografien World Class ble utgitt i 1986. Hun var styremedlem i Norges olympiske komité i 1985–1992, og var i 1984 med å starte Grete Waitz-løpet i Oslo. Klubb: Sportsklubben Vidar, Oslo.

Grete Waitz ble i 2008 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin betydning som rollemodell for gleden og nytten av idrett og fysisk trening, særlig for kvinner i alle aldre og livssituasjoner, og for sitt arbeid innen kampen mot kreft, en sykdom hun selv døde av.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

5. april svarte Kjell-Olav Hovde

Tja, det kommer jo litt an på distanse og dagsform vil jeg tro. I 1982 på Bislett løp hun 5000 m på 15.08,80, altså 5 km på litt over et kvarter. Om hun hadde holdt den farten i en time (fire kvarter) så ville hun rukket å løpe nesten 20km. Altså er gjennomsnittsfarten nesten 20 km/t, og det er ikke dårlig. Men snittfarten var nok lavere på en maraton. Formelen for gjennomsnittsfart er fart = avstand / tid.Vær obs på om du regner med km eller m og om du bruker timer, minutter eller sekunder.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.