Grete Waitz var en norsk friidrettsutøver. Hun er en av landets fremste idrettsutøvere gjennom tidene, og hadde stor betydning for den internasjonale utviklingen av langdistanseløping for kvinner.

Hun ble verdensmester i maratonløp i 1983 og tok OL-sølv i 1984. Hun vant også maraton i New York 9 ganger (1978–1980, 1982–1986, 1988), i London 2 ganger (1983, 1986) og i Stockholm én gang (1988). Videre tok hun 5 verdensmesterskap i terrengløp (1978–1981, 1983) og vant VM-bronse to ganger (1982, 1984). Hun har også en rekke andre seirer i internasjonale gate- og terrengløp, blant annet i det svenske Lidingöloppet 12 ganger.

Waitz begynte sin karriere som baneløper og tok EM-bronse på 1500 m i 1974 og på 3000 m i 1978, dessuten vant hun 3000 m i verdenscupfinalen i 1977 (annenplass 1979). Hun var OL-deltaker også i 1972 (1500 m), 1976 (semifinale 1500 m) og 1988 (brøt maraton). I alt har hun 33 individuelle senior-NM på 800 m (6), 1500 m (8), 3000 m (5) og i terrengløp (14) i perioden 1971–1983. Grete Waitz vant 7 kongepokaler på rad (1973–1979).

Waitz satte i 1975 og 1976 verdensrekord på 3000 m (best 8.45,4), og løp i 1979 som første kvinne maraton raskere enn 2½ time (2.27.33 i New York). Hun satte i alt fire bestenoteringer i maraton: i New York i 1978, 1979 og 1980 og i London i 1983. Videre satte hun i alt 23 norske rekorder på 800 m (5), 1000 m (2), 1500 m (5), 1 engelsk mil (3), 3000 m (6) og 5000 m (2), og hun holder (per juni 2017) gjeldende rekorder på 1500 m (4.00,55 i 1978),  2000 m (bestenotering, 5.47,1) og 3000 m (8.31,75 i 1979).

Personlig rekord i maraton er 2.24.54 (London 1986), på 5000 m 15.08,80 (Bislett 1982), på 1 engelsk mil 4.26,90 (1978) og på 800 m 2.03,1.

Grete Waitz ble tildelt Morgenbladets gullmedalje i 1977, Sportsjournalistenes statuett i 1975, 1977, 1979 og 1983 og Fearnleys olympiske ærespris i 1984. Hun fikk Hedersprisen på Idrettsgallaen i 2008. Hun har også mottat en rekke utenlandske utmerkelser, blant annet ble hun kåret til Nordens beste idrettsutøver i 1983 og til verdens beste kvinnelige løper i moderne tid av det amerikanske fagbladet Runners World i 1991.

En statue av henne ble i 1984 avduket utenfor Bislett stadion i Oslo (utført av Nils Aas). Hun ble avbildet på frimerke i 1997.

Grete Waitz har utgitt flere bøker og videofilmer om løping og mosjon. Biografien World Class ble utgitt i 1986. Hun var styremedlem i Norges olympiske komité i 1985–1992, og var i 1984 med å starte Grete Waitz-løpet i Oslo. Klubb: Sportsklubben Vidar, Oslo.

Grete Waitz ble i 2008 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin betydning som rollemodell for gleden og nytten av idrett og fysisk trening, særlig for kvinner i alle aldre og livssituasjoner, og for sitt arbeid innen kampen mot kreft, en sykdom hun selv døde av.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.