Waitz hadde bestemt seg for å avslutte løpskarrieren, men i 1978 lot hun seg overtale til å stille i New York Marathon. Grete Waitz hadde aldri løpt maraton tidligere, men hun viste at hun hadde et naturlig talent for lange løp. Waitz vant løpet, og satte i tillegg uoffisiell verdensrekord. Hun fikk dermed umiddelbar suksess, og fra da av var Waitz en virkelig verdensstjerne.
I perioden 1978–1988 vant Waitz New York Marathon ni ganger, og hun fikk en særlig sterk posisjon i USA. Der ble joggebølgen i 1970- og 1980-årene koblet sammen med en generell bevisstgjøring av kvinner, og gjennom sine seirer i USAs mest prestisjefulle maraton ble Grete Waitz et forbilde for amerikanske kvinnelige løpere.
Hun satte fire uoffisielle verdensrekorder i maraton, sist i London i 1983. Dette var et meget godt år for Grete Waitz. Hun vant VM i terrengløp for femte gang, og så kom også det som må betegnes som hennes karrierehøydepunkt: Hun ble historiens første verdensmester i friidrett da hun løp inn til seier i maraton på første dag av friidretts-VM i Helsingfors.
Året etter, under OL i Los Angeles i 1984, var maraton for kvinner OL-øvelse for første gang. Norge hadde to gullkandidater foran dette løpet. Både Grete Waitz og Ingrid Kristiansen var blant favorittene. Men hjemmehåpet Joan Benoit hadde verdens raskeste maratontid, og tok sjansen på å gå fra feltet tidlig. Da Waitz prøvde å starte en opphenting etter 30 kilometer, hadde avstanden blitt for stor. Benoit vant klart, mens Grete Waitz tok sølvmedalje.
Grete Waitz var medlem av Norges olympiske komité fra 1985 til 1992, og hun var norsk flaggbærer under OL i Seoul i 1988.
I 1990 avsluttet hun løpskarrieren.
Kommentarer (2)
skrev mickey longjaikhoy
svarte Kjell-Olav Hovde
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.