Grete Waitz var en pioner innenfor kvinnelig langdistanseløping og en av Norges fremste idrettsutøvere gjennom tidene. Waitz ble den første kvinnelige verdensmester i maraton, og hun vant VM i terrengløp fem ganger. Hun fikk stor betydning både for kvinnebevegelsen i USA og for mosjons- og joggebølgen i Europa og USA.
Grete Andersen vokste opp i Oslo. Allerede som barn var hun aktiv, og ingen kunne slå henne i løpeleker. Hun begynte med organisert løpetrening da hun var 13 år gammel. Begge brødrene var medlemmer i Tjalve, men denne klubben tok den gang ikke inn kvinner, og hun måtte finne seg en annen klubb. Waitz valgte Sportsklubben Vidar, og her trivdes hun godt. I 1975 giftet hun seg med Jack Nilsen, som hun trente sammen med i SK Vidar. Begge tok etternavnet Waitz. Jack Waitz var selv en god løper og bidro sterkt i treningsarbeidet til Grete. Hun var utdannet lærer og arbeidet i skolen ved siden av løpingen helt frem til begynnelsen av 1980-årene.
Som 17-åring deltok Grete Waitz i 1971 i sitt første internasjonale seniormesterskap, EM i Helsingfors, og hun deltok også under OL i München året etter. I perioden 1973–1979 tok hun sju kongepokaler på rad under NM i friidrett. Hun vant i alt 33 NM-titler og satte 23 norske rekorder.
1974 ble hennes definitive gjennombruddsesong, med tredjeplass på 1500 meter i EM. I 1975 fulgte hun opp med å sette verdensrekord på 3000 meter, og hun forbedret rekorden på distansen året etter. Høydepunktene i baneløpskarrieren kom også på denne distansen. I 1977 vant hun verdenscupfinalen på 3000 meter, og i 1979 ble Grete Waitz nummer to i verdenscupfinalen på den samme distansen. I 1978 tok hun EM-bronse på 3000 meter, som den gang var den lengste mesterskapsdistansen for kvinner.
Waitz hadde bestemt seg for å avslutte løpskarrieren, men i 1978 lot hun seg overtale til å stille i New York Marathon. Grete Waitz hadde aldri løpt maraton tidligere, men hun viste at hun hadde et naturlig talent for lange løp. Waitz vant løpet, og satte i tillegg uoffisiell verdensrekord. Hun fikk dermed umiddelbar suksess, og fra da av var Waitz en virkelig verdensstjerne.
I perioden 1978–1988 vant Waitz New York Marathon ni ganger, og hun fikk en særlig sterk posisjon i USA. Der ble joggebølgen i 1970- og 1980-årene koblet sammen med en generell bevisstgjøring av kvinner, og gjennom sine seirer i USAs mest prestisjefulle maraton ble Grete Waitz et forbilde for amerikanske kvinnelige løpere.
Hun satte fire uoffisielle verdensrekorder i maraton, sist i London i 1983. Dette var et meget godt år for Grete Waitz. Hun vant VM i terrengløp for femte gang, og så kom også det som må betegnes som hennes karrierehøydepunkt: Hun ble historiens første verdensmester i friidrett da hun løp inn til seier i maraton på første dag av friidretts-VM i Helsingfors.
Året etter, under OL i Los Angeles i 1984, var maraton for kvinner OL-øvelse for første gang. Norge hadde to gullkandidater foran dette løpet. Både Grete Waitz og Ingrid Kristiansen var blant favorittene. Men hjemmehåpet Joan Benoit hadde verdens raskeste maratontid, og tok sjansen på å gå fra feltet tidlig. Da Waitz prøvde å starte en opphenting etter 30 kilometer, hadde avstanden blitt for stor. Benoit vant klart, mens Grete Waitz tok sølvmedalje.
Grete Waitz var medlem av Norges olympiske komité fra 1985 til 1992, og hun var norsk flaggbærer under OL i Seoul i 1988.
I 1990 avsluttet hun løpskarrieren.
Grete Waitz ble en av frontfigurene for mosjonsbevegelsen verden over i 1970- og 1980-årene. I Norge var hun i 1984 med å starte Grete Waitz-løpet. Målsettingen for løpet var å skape en arena for kvinner som ville mosjonere.
Løpet ble en suksess, og i en periode var dette verdens største mosjonsløp for kvinner. Løpet samlet damer og jenter i alle aldre, og fra hele landet. Slik ble Grete Waitz-løpet et nytt samlingspunkt, der kvinner kunne møtes rundt en felles aktivitet.
Løpet slet imidlertid etter hvert med en ukultur knyttet til festing og alkohol. Og etter en bussulykke i 2003 ble løpet avviklet i sin opprinnelige form.
Grete Waitz hadde opplevd å miste flere nærstående personer på grunn av kreft, og hun hadde alltid vært opptatt av koblingen mellom idrett og helse. Men da hun selv fikk diagnosen kreft i 2005, fikk hennes engasjement for trening og en sunn livsstil et nytt fokus. Waitz døde av sykdommen i 2011.
I 2007 startet Grete Waitz og Helle Aanesen stiftelsen Aktiv mot kreft. Stiftelsens målsetting var å få mosjon inn som en del av kreftbehandlingen. Med Waitz som frontfigur fikk stiftelsens arbeid raskt gjennomslag.
Stiftelsen er nå også etablert internasjonalt, og har et stort nettverk av støttespillere og økonomiske bidragsytere. Helt fra starten har de blant annet hatt et samarbeid med både New York Marathon og Oslo Maraton. I Oslo Maraton hedres Waitz og Aktiv mot kreft spesielt gjennom distansen «10 for Grete».
I alt vant Grete Waitz 33 individuelle senior-NM i perioden 1971–1983:
Grete Waitz vant sju kongepokaler på rad i perioden 1973–1979.
Grete Waitz løper i mål som vinner av kvinnenes maratonløp under det første friidretts-VM i Helsinki i 1983. Tiden ble 2.28.09.
| Medalje | Mesterskap | Øvelse |
|---|---|---|
| Gull | 1983 Helsingfors | Maraton |
Grete Waitz tok sølv i maraton under OL i Los Angeles i 1984. Bilde fra Norsk biografisk leksikon
| Meritt | Mesterskap | Øvelse |
|---|---|---|
| Deltager | 1972 München | 1500 meter |
| Semifinale | 1976 Montreal | 1500 meter |
| Sølvmedalje | 1984 Los Angeles | Maraton |
| Deltager (brutt) | 1988 Seoul | Maraton |
Hun vant maraton i New York ni ganger (1978–1980, 1982–1986, 1988), i London to ganger (1983, 1986) og i Stockholm én gang (1988).
Hun vant også en rekke andre seirer i internasjonale gate- og terrengløp, blant annet det svenske Lidingöloppet tolv ganger.
Waitz satte i 1975 og 1976 verdensrekord på 3000 meter (best 8.45,4), og løp i 1979 som første kvinne maraton raskere enn to og en halv time (2.27.33 i New York).
Hun satte i alt fire bestenoteringer i maraton: i New York i 1978, 1979 og 1980 og i London i 1983.
Videre satte hun i alt 23 norske rekorder:
Hun holder gjeldende norske rekorder på 1500 meter (4.00,55 fra 1978) og 3000 meter (8.31,75 fra 1979). Waitz holdt rekorden på 2000 meter (bestenotering, 5.47,1) frem til 2. juni 2018, da rekorden ble slått av Karoline Bjerkeli Grøvdal.
| Øvelse | Rekord | Dato | Sted |
|---|---|---|---|
| 800 meter | 2.03,1 | 3. juli 1975 | Oslo |
| 1500 meter | 4.00,55 | 3. september 1978 | Praha, Tsjekkia |
| 1 engelsk mil | 4.26,90 | 9. juli 1978 | Gateshead, Storbritannia |
| 2000 meter | 5.47,1 | 8. januar 1979 | Newcastle, Australia |
| 3000 meter | 8.31,75 | 17. juli 1979 | Oslo |
| 5000 meter | 15.08,80 | 26. juni 1982 | Oslo |
| 10 km gateløp | 31.28 | 6. mai 1984 | Oslo |
| 15 km gateløp | 47.53 | 11. februar 1984 | Tampa, USA |
| Halvmaraton | 1.08.59 | 24. juli 1988 | Tyneside, Storbritannia |
| Maraton | 2.24.54 | 20. april 1986 | London |
| 3000 meter (innendørs) | 8.50,8 | 4. januar 1980 | California, USA |
Grete Waitz ble tildelt Morgenbladets gullmedalje i 1977, Sportsjournalistenes statuett i 1975, 1977, 1979 og 1983 og Fearnleys olympiske ærespris i 1984. Hun fikk Årets hederspris på Idrettsgallaen i 2008.
Hun mottok også en rekke utenlandske utmerkelser, blant annet ble hun kåret til Nordens beste idrettsutøver i 1983 og til verdens beste kvinnelige løper i moderne tid av det amerikanske fagbladet Runner's World i 1991.
En statue av henne (utført av Nils Aas) ble i 1984 avduket ved Bislett stadion i Oslo. Den står på nordsiden av stadion ved Martinus Lørdahls plass. I 2016 ble plassen foran den sydlige porten («maratonporten») til Bislett stadion omdøpt til Grete Waitz' plass.
Et frimerke med bilde av Waitz, der hun løper over mål som verdensmester i 1983, ble utgitt i 1997.
Grete Waitz ble i 2008 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin betydning som rollemodell for gleden og nytten av idrett og fysisk trening, særlig for kvinner i alle aldre og livssituasjoner, og for sitt arbeid innen kampen mot kreft.
Grete Waitz var medforfatter av biografien World Class, og hun ga ut og bidro i flere bøker og videoer om trening og kosthold.
Store norske leksikon
Kommentarer (2)
skrev mickey longjaikhoy
svarte Kjell-Olav Hovde
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.