Faktaboks

Berit Berthelsen
født Tøien
Født
25. april 1944, Hakadal, Nittedal
Død
13. februar 2022, Bærum
Virke
Friidrettsutøver
Familie

Foreldre: Trygve Tøien (1895–1977) og Louise Larsen (1896–1974).

Gift med friidrettsutøver, senere salgssjef Roar Berthelsen (1934–1990), sønn av Edmund Berthelsen (1890–1957) og Ingerta Guldbrandsen (1904–1988).

NM-66
Berit Berthelsen vinner et av sine elleve norgesmesterskap i lengdehopp. Foto fra NM i 1966.
Av /AP/Nasjonalbiblioteket.
Lisens: CC BY NC ND 4.0

Berit Berthelsen var en norsk friidrettsutøver som var en av Nordens beste utøvere innen lengde, sprint og mangekamp på 1960-tallet. Hun er særlig kjent for sin norske rekord i lengde på 6,56 meter som sto fra 1968 til 2009.

Berthelsen var den fremste kvinnelige norske friidrettsutøveren i en fase da kvinnefriidrett var lavt prioritert, og det fantes få norske, kvinnelige utøvere som hevdet seg internasjonalt. Hun var den første kvinne fra Norge som etablerte seg som en internasjonal topputøver i friidrett.

Berthelsen representerte Hakadal IL og IL Tyrving.

Karriere

Gjennombrudd

Berit Tøien, som hun het før hun giftet seg, fikk sitt gjennombrudd i 1961 da hun 17 år gammel representerte Norge i en landskamp mot Danmark og satte sin første norgesrekord med 5,79 i lengde.

Hun slo for alvor igjennom i norsk friidrett i 1962, og i 1963 ble hun tildelt sin første kongepokal. Hun satte i alt sju norgesrekorder i løpet av 1963, og hun ble første norske kvinne som hoppet over 6 meter.

Internasjonale mesterskap

En gruppe idrettsutøvere marsjerer i tropp på en friidrettssarena, anført av en flaggbærer.
Berit Berthelsen som flaggbærer for den norske OL-troppen under åpningsseremonien i OL i Mexico by i 1968.
Foto av den norske OL-troppen i 1968
NTB.

Berit Berthelsen ble uoffisiell europamester i lengde innendørs i Praha i 1967. Dette var en stor prestasjon med tanke på at mesterskapet ble arrangert i mars, og at det ikke fantes innendørshaller for friidrett i Norge på det tidspunktet. Hun ble tildelt Morgenbladets gullmedalje for denne bragden. Også året etter (1968) ble hun uoffisiell europamester i lengde i Madrid.

Hun tok EM-bronse utendørs i Athen i 1969 med et hopp på 6,44 – bare én centimeter fra sølvmedaljen. Det var det beste norske resultatet i mesterskapet og den første medalje til en norsk kvinne i et internasjonalt friidrettsmesterskap. Berthelsen kom på sjetteplass på 400 meter under EM i Budapest i 1966.

Hun ble nummer ni i lengde under OL i Tokyo i 1964 og nummer sju i lengde og 18 i femkamp i Mexico By i 1968. Resultatet i lengde var det beste norske friidrettsresultatet i Mexico by, men det var likevel skuffende siden Berthelsen hadde vært i meget god form før mesterskapet. Hun ble imidlertid skadet før konkurransen begynte. I dette OL ble Berthelsen Norges første kvinnelige flaggbærer i et sommer-OL.

Berthelsen ble kåret til Nordens fremste idrettskvinne i 1965 etter å ha vunnet fem nordiske mesterskap (100 meter, 200 meter, 400 meter, lengde og stafett). Hun ble også nordisk mester i femkamp i 1967.

Norgesmesterskap og rekorder

Berit Berthelsen

Berit Berthelsen med et bilde av seg selv som aktiv lengdehopper.

Av /Aftenposten/NTB Scanpix ※.

I alt vant Berit Berthelsen 35 individuelle NM titler på 100 meter (fem), 200 meter (ni på rad), 400 meter (fire), terrengløp (fire), 100 meter hekk (én), lengde (elleve) og femkamp (én) i perioden 1962–1974. Hun ble i alt tildelt fire kongepokaler.

Berthelsen satte 33 individuelle norske rekorder og 17 nordiske rekorder. Hennes beste resultat i lengde er 6,56 meter, satt i 1968. Dette var norsk rekord helt frem til 2009. Personlige rekorder i andre øvelser: 11,7 på 100 meter, 24,1 på 200 meter, 54,1 på 400 meter, 14,5 på 100 meter hekk og 4662 poeng i femkamp.

Berit Berthelsen var ferdig utdannet lærer i 1967 og jobbet siden i skolen. Hun var også øvingslærer ved Norges idrettshøgskole. Berthelsen var landslagssjef for det norske kvinnelandslaget i friidrett fra 1981 til 1990.

Utmerkelser

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Andersen, E: Norsk biografisk leksikon 2
  • Munthe-Kaas, Einar (red.): Sportsboken 1964–1969
  • Møst, Aage (red.) (1971): Høydepunkter i norsk friidrett, 75 år, 1896–1971
  • Bryhn, Rolf og Tvedt, Knut Are (red.) (1990): Kunnskapsforlagets Idrettsleksikon
  • Møst, Aage med flere (1995): Raskest, høyest, lengst i 100 år: Norsk friidrett 1896–1996

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg