Faktaboks

Trine Hattestad
Elsa Katrine Hattestad, født Solberg
Fødd
18. april 1966, Oppegård
Verke
Friidrettsutøvar
Familie

Foreldre: Ulf Solberg (1945–) og sjukepleiar Brit Toltinerud (1944–).

Gift 23.9.1989 med lærar og spesialpedagog Anders Hattestad (20.2.1964–), son til oberstløytnant Arne Hattestad (1932–2009) og lærar Kari Iversen.

Trine Hattestad er ein norsk tidlegare friidrettsutøvar innan spydkast, som var ein frontfigur i norsk friidrett i 1980- og 1990-åra med både OL- og VM-gull.

Ho var den fyrste norske utøvaren som tok to VM-gull i friidrett og satte fleire verdsrekordar.

Hattestad representerte IF Minerva, Lillestrøm, Ski IL og Oppegård IL (håndball).

Tidlege år

Trine Hattestad

Foto 1982

Trine Hattestad
Av /NTB Scanpix ※.

Trine Solberg byrja å kasta spyd då ho var tolv år gamal. I friidrettsgruppa i Ski Idrettslag var det eit godt kastmiljø. Venner og gode trenarar var med på å legge grunnlaget for ei varig interesse for spyd hjå den unge Trine. Som 15-åring debuterte ho som spydkastar for det norske friidrettslandslaget med siger i ein landskamp mellom Noreg, Sverige og Frankrike.

I 1983 byrja Trine Solberg for alvor å visa seg fram. Dette året vann ho sølvmedalje i junior-VM og tok sitt fyrste av i alt 15 senior-NM. I perioden 1981–2000 vann ho fem kongepokalar og sette tolv norske rekordar i spyd for kvinner, siste gong i 1993 med 72,12 m. Det vart gjeldande norsk rekord med den gamle spydtypen. Med ny spydtype kasta ho 1999 68,19 m, som då var verdas beste resultat. I toppåret 2000 forbetra ho verdsrekorden med det nye spydet to gonger, siste gong ved det årlege Bislett-stemnet, der ho heiv spydet 69,48 m.

Trine Hattestad har vore mykje skada i si lange karriere. Skadane har ikkje berre kome som resultat av spydkastinga. I mange år var ho aktiv handballspelar for Oppegård IL, noko som av og til gjekk hardt ut over armar og bein. Ho har hatt sju olbogeoperasjonar (spydskade) samt to kneoperasjonar og brot i begge armane (handballskader). I suksessåret 2000 var ho derimot skadefri, noko som sannsynlegvis var avgjerande for dei gode prestasjonane dette året.

Nedturar

Trine Hattestad har hatt sine nedturar. Etter eit stemne i europacupen i Brussel i august 1989 var det positivt utslag på ein dopingprøve frå Trine Hattestad. Ho vart suspendert frå all konkurranseidrett i den perioden saka var til handsaming, men ho vart aldri dømt. Det viste seg snart at det var noko som ikkje stemde med testprosedyrane, og i januar 1990 måtte det internasjonale friidrettsforbundet vedgå at det hadde vorte gjort ein analysefeil og at det aldri hadde vore noka positiv dopingprøve på henne. Ho vart dermed frifunnen og «reinvaska» og kunne på ny delta i spydkonkurransar.

Ein anna nedtur var å stilla som gullfavoritt til OL i Barcelona 1992 og enda som nummer fem. Etter denne meisterskapen var det fleire som avskreiv ho som idrettsutøvar på topplan.

Til topps

Trine Hattestad

Trine Hattestad under verdensmesterskapet i friidrett i Stuttgart 1993, der hun vant.

Av /NTB Scanpix ※.

Året etter gav ho skeptikarane svar på tiltale. Ho tok sitt fyrste VM-gull og starta ein epoke med suksess. I tillegg til VM-gullet vann ho i 1993 alle fire «Golden Four»-stemna i spyd og delte premiepotten på 20 kg gull med fire andre utøvarar. I 1994 vart ho europameister, og etter å ha fødd sitt andre barn 1995, tok ho bronse i OL i 1996 og vart verdsmeistar enda ein gong 1997.

Etter brukbare resultat i 1998 (fjerdeplass i EM) og 1999 (bronse i VM) vart det store året 2000 krona med olympisk gullmedalje. Men det stogga ikkje med det. Som vinnar av kvinneklassen samanlagt i Grand Prix 2000 fekk Trine Hattestad ein premiesjekk på 200 000 dollar. I tillegg sette ho ny verdsrekord og fekk prisen som beste europeiske friidrettskvinne. Ho var òg nominert som ein av fem kvinner til verdas beste kvinnelege friidrettsutøvar for år 2000.

Merittar

Internasjonalt

Hattestad vart olympisk mester i spydkast i Sydney i 2000, verdsmeister i Stuttgart i 1993 og i Athen i 1997 og europameister i Helsingfors i 1994. Ho tok også OL-bronse i Atlanta i 1996, VM-bronse i Sevilla i 1999, fjerdeplass i EM i Budapest i 1998 og femteplass i OL i Los Angeles i 1984, OL i Barcelona i 1992 og VM i Tokyo i 1991. Hattestad var òg OL-deltakar i Seoul i 1988.

Hattestad tok sølv i junior-EM i 1983. Ho vann stevneserien Grand Prix samanlagt i 2000 og i spyd i 1992 og 2000. Ho vann Golden Four-serien i 1993 og Golden League-serien (utvalgte Grand Prix-stevner) i 2000.

NM

Hattestad tok 14 senior-NM-titlar i perioden 1983 til 2000, og ho vart tildelt fem kongepokalar.

Rekordar

Aftenpostens gullmedalje i 2000

Trine Hattestad med Aftenpostens Gullmedalje i 2000.

Aftenpostens gullmedalje i 2000
Av /NTB Scanpix.

Hattestad satte tolv norske rekordar med den gamle spydtypen, fyrste gong i 1981 (56,06 meter) og siste gong i 1993 med 72,12 meter.

Med ny spydtype kastet Hattestad 68,19 meter i 1999, noko som var verdas beste resultat, men som ikkje varet godkjent som verdsrekord (berre norsk rekord). Ho satte i 2000 offisielle verdsrekordar med 68,22 meter i Roma og 69,48 meter på Bislett i Oslo. Kastet på 69,48 meter er framleis gjeldande norsk rekord.

Utmerkingar

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Frode Fretland: Norsk biografisk leksikon 2
  • R. Bryhn og K. A. Tvedt (red.): Kunnskapsforlagets Idrettsleksikon,1990
  • H. Slettan: Olympiske sommerleker i navn og tall,Asker 1998

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg