Hos planter defineres kjønn ut i fra hvilke kjønnsceller de produserer. De fleste planter danner to typer kjønnsceller med ulik størrelse. De store kjønnscellene defineres som hunnlige og kalles egg, mens de små defineres som hannlige og kalles spermatozoider eller spermceller.

De store eggene holdes i ro på morplanta, mens de små spermatozoidene/spermcellene må komme seg til egget for at befruktning skal kunne skje. Det varierer om enkeltplantene bare lager én type kjønnsceller, og dermed er énkjønnede (særbu), eller om de lager begge typer kjønnsceller på samme plante, og dermed er tokjønnede (hermafrodittiske eller sambu). Hos tokjønnede planter varierer det også om den enkelte blomst har ett eller to kjønn.

Definisjonen av kjønn er dermed den samme hos planter som hos andre organismegrupper. Se kjønn – biologi. Imidlertid har systemet med store og små kjønnsceller trolig oppstått flere ganger uavhengig av hverandre gjennom livets utvikling på Jorden. Hunnkjønn hos planter har altså ikke samme opprinnelse som hunnkjønn hos for eksempel pattedyr.

Hannkjønn

De hannlige kjønnsorganene hos sporeplantene kalles anteridier. Disse produserer kjønnsceller som kan svømme, såkalte spermatozoider. Frøplantene har et annerledes system. De produserer pollen som inneholder kjønnsceller. Disse kan ikke svømme, men fraktes til eggcellene gjennom en pollenslange.

Hunnkjønn

Hos sporeplantene og de fleste nakenfrøete kalles de hunnlige kjønnsorganene arkegonier. De er flaskeformede beholdere med én eggcelle.

De dekkfrøete plantene har et mer komplisert hunnlig system. Her er eggcellen pakket inn i en embryosekk i et frøemne. Frøemnene er pakket inn i fruktemner, som er små beholdere som blir til den modne frukten etter befruktning.

Generasjonsveksling

De fleste planter veksler regelmessig mellom en seksuell og en aseksuell generasjon. Dette inkluderer planter som moser, bregner, nakenfrøete og dekkfrøete planter. Den seksuelle generasjonen formerer seg med kjønnssceller, mens den aseksuelle formerer seg med sporer.

De to generasjonene har også forskjellig antall kromosomer: Den aseksuelle har to sett med kromosomer (diploid), mens den seksuelle generasjonen bare har ett sett med kromosomer (haploid). Hvilken generasjon som dominerer, er avhengig av plantegruppe.

Livssyklus

Vi kan beskrive en standardisert livssyklus slik: Den diploide sporofytten lager haploide sporer gjennom reduksjonsdeling (meiose). Sporene spirer til en ny generasjon, gametofytten, som også er haploid. Gametofytten lager haploide kjønnsceller gjennom ordinær celledeling (mitose). Om gametofytten lager hannlige, hunnlige eller begge kjønnsceller, varierer mellom plantegrupper. Når kjønnscellene møtes og smelter sammen i befruktningen, dannes en diploid zygote. Denne vokser opp til en sporofytt, og ringen er sluttet.

Hos mosene er gametofytten den dominerende fasen i livssyklusen. Det er gametofytten som driver fotosyntese og er flerårig. Sporofytten vokser ut av arkegoniet og er avhengig av å få tilført næring fra gametofytten. Når sporofytten har spredd sporene sine, visner den ned.

Hos karplantene er det sporofytten som er den dominerende fasen i livssyklusen. Det er sporofytten som kan være flerårig. Hos karsporeplantene vokser sporene opp til ørsmå tokjønnete gametofytter. Når befruktning har skjedd, spirer zygoten opp til en ny sporofytt. Hos frøplantene er gametofyttgenerasjonen nærmest usynlig for våre øyne. Pollenkornet er den hannlige gametofytten, frøemnet er den hunnlige.

Planters livssyklus
En diploid sporofytt lager haploide sporer gjennom meiose. Sporene vokser opp til en haploid gametofytt. Gametofytten produserer haploide kjønnsceller (egg og spermatozoider/sædceller) gjennom mitose. Egg og spermatozoider smelter sammen til en diploid zygote. Zygoten vokser opp til en ny sporofytt.
Planters livssyklus
Lisens: CC BY SA 3.0

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg