Welwitschia. W. mirabilis fotografert i Namibørkenen. Plantene kan bli svært gamle, arten er en av de eldste levende organismene man kjenner til på Jorden.

iStockPhoto. Begrenset gjenbruk

Welwitschia, planteslekt i egen familie, Welwitschiaceae, som hører til divisjonen gnetofytter, som igjen hører til de nakenfrøete plantene.  Slekten har én art, W. mirabilis (også kjent som W. bainesii)

Welwitschia vokser i kystnære ørkenstrøk i det sørvestlige Afrika (Namibia og Angola). Dette er områder med ekstremt lite nedbør, og der fuktigheten hovedsakelig tilføres gjennom tåke.

Det antas at de største individene kan være over 2000 år gamle, og de er dermed noen av de lengst-levende organismer på jorda.

Welwitschia mirabilis er en av de mest spesielle framtoninger i planteriket.  Planten har en dyptgående pelerot som produserer et nettverk av svampaktige siderøtter nær jordoverflaten, som effektivt fanger den smule nedbør/tåke som forekommer. Arten har en mer eller mindre krukkeformet stamme, sjelden over 0,5 meter høy (gamle individer kan nå en høyde på opp til 1,5 m), og som kan bli opp til 1 meter i diameter. Planten produserer bare to blad (etter at de to først anlagte frøbladene er visnet). Bladene, blågrønne og læraktige, vokser fra basis og kan bli 2-4 m lange og ligger flatt langs bakken. De blir med tiden sterkt oppfliset, men vedvarer så lenge planten lever.

Plantene er særbu, altså med egne hunn- og hann-planter. Blomstene sitter i sylindriske rødbrune aks, 2-5 cm lange, som er plassert på stilker langs randen av den krukkeformete stammen. Blomstene er hovedsakelig insektspollinert, men vind kan også spille en rolle. En spesiell pollensamlende tege er kanskje den viktigste pollinator. Frøene er utstyrt med vinger og er vindspredde.

Welwitschia ble oppdaget i 1860 av den østerrikske botanikeren Friedrich Welwitsch. Arten er nylig splittet i to underarter, mirabilis i Angola og namibiana i Namibia. Førstnevnte har glatte hannaks mens sistnevnte har skulpturerte hannaks.

Familien føres til en spesiell divisjon, Gnetophyta, som i tillegg inneholder de avvikende nakenfrøete planteslektene, Ephedra og Gnetum.  

Plantene kan dyrkes i drivhus, men er vanskelig å få til å trives da de krever spesielle ørkenbetingelser og en meget lang potte for å romme de lange pelerøttene. Det har ikke lyktes å få arten til å blomstre i kultur.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.