gnetofytter

Gnetofytter, Gnethophyta, divisjon planter som hører til de nakenfrøete plantene. Det finnes i dag noe over 80 arter, fordelt på tre slekter med svært ulikt utseende: Ephedra, Gnetum og Welwitschia. Noen systematikker samler slektene i én orden, Gnetales, mens andre skiller dem i ulike ordener .

Faktaboks

Uttale
gnetofˈytter

Representanter for gruppen er kjent tilbake til den geologiske perioden Trias, men gruppen ser ut til å ha vært på sitt mest tallrike i midtre Kritt, omtrent samtidig med de dekkfrøete plantenes (angiospermenes) kraftige diversifisering og ekspandering.

Karakteristikk

Gnetofytter er nakenfrøete, som vil si at pollinering skjer på mikropylen (frømunnen) og ikke på arret. Bortsett fra dette deler slektene få morfologiske karakter, med unntak av at de har motsatte blad, er særbu (egne hunn- og hann-planter) og har reduserte blomster i spesielle aks der frøemner/pollenbærere er omsluttet av støtteblad.

Gnetofytter og angiospermer

Plantene har ellers enkelte anatomiske trekk som peker mot de dekkfrøete plantene (angiospermene): Vedvevet inneholder trakeer (kar-celler), ikke bare trakeider som de andre nakenfrøete plantene. De mangler hunnlige kjønnsorganer som omgir eggcellen (såkalte arkegonier). De har to integument og en mikropyle (frømunn) som er dannet av et ytre integument som stikker langt ut og utskiller en klebrig dråpe som fanger pollen. Sannsynligvis spiller insekter en viktigere rolle enn vind for pollineringen. I tillegg er dobbelt befruktning, altså én befruktning som produserer embryo og én som gir opphav til frøhvite, observert hos noen av artene.

Disse trekkene har gjort at divisjonen tidligere har vært oppfattet som søstergruppe til de dekkfrøete plantene. Nyere molekylære analyser støtter imidlertid ikke en slik hypotese, og gruppens fylogenetiske plassering må sies fortsatt å være uløst. Det er sannsynlig at de angiosperm-liknende trekkene har utviklet seg parallelt, som svar på tilsvarende miljø, og at divisjonens tilbakegang i løpet av Kritt kan skyldes at den ble skviset av de dekkfrøete plantenes eventyrlige suksess.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg