Signalflaggene.
Flagging er regler og skikk for føring av flagg på skip. I Norge finnes det bestemte instrukser for handelsskip og orlogsskip.
av nedertysk flagg
Fritidsfartøy er ikke underlagt de samme instruksene som handel- og orlogsskipene, men mange av de samme sedvanene praktiseres i fritidsflåten. Brudd på slike sedvaner kan medføre sosiale konsekvenser.
I dag er reglene en kombinasjon av rettslige bestemmelser, og tidligere vedtatte instrukser. Rent juridisk reguleres flaggingen av Forskrift angående bruk av statsflagget og handelsflagget (Flaggforskriften), og Lov om Norges Flag (Flaggloven). Utover lovverket er de øvrige flaggreglene å regne som sedvane, og vil ikke føre til straffereaksjoner ved brudd på reglene. Orlogsskip er i praksis å regne som offentlige bygg, og skal flagge deretter, med en del maritime tilpasninger. Handelsskip følger i stor grad de samme prosedyrer som orlogsskip.
Orlogsskipene flagger med orlogsflagget, også kalt statsflagget. Handelsskip, og andre private fartøy, flagger med handelsflagget. Et handelsskip må i utlandet føre det norske flagget hvis det forventer hjelp fra ambassader, konsulat og liknende.
Misbruk av flagget, det vil si flaggskjending, var i teorien straffbart fram til loven ble opphevet i 2008. Den tidligere paragraf 423 i Almindelig borgerlig straffelov, om uberettiget føring av norsk flagg eller utenlandsk flagg, ble opphevet i 2015.
Det er i utgangspunktet forbudt å flagge med norsk vimpel på skip, men ingen forskrifter er hjemlet i denne loven. Vimpelforbudet stammer fra en lov nedskrevet i 1741, før det norske flagget og nasjonalstaten Norge eksisterte. Hensikten var å skille mellom krigsskip og handelsskip i den dansk-norske flåten, der krigsskipene skulle føre vimpel.
I 1951 dannet Norsk Skipsførerforbund en komité som skulle utarbeide en flagginstruks for bruk i den norske handelsflåten. Marinen hadde allerede en fast instruks, mens en del rederier hadde sine særegne regler. Norges Rederiforbund utga i 1932 Veiledning til behandling av nasjonalflagget og flagging om bord, men dette var kun en veiledning. I tillegg stemte ikke veiledningen med vanlig praksis, spesielt gjaldt dette bruken av fremmede lands nasjonalflagg. Den nye flagginstruksen tok for seg behandling av nasjonalflagget, flagging om bord, flaggkledning på festdager, heising og haling av flagg, tid for flagging, flagging på halv stang, hilsing med flagget, føring av flagg og liknende.
Behandlingen om bord følger samme tradisjon som på land. Nasjonalflagget skal alltid behandles med aktelse og ærbødighet som symbol for nasjonen. Det skal holdes rent, og aldri slepe på dekk eller i vannet. Det må ikke legges slik at en kan sitte eller stå på det, det skal heller ikke danne underlag for noe. Ved bruk som dekor må det ikke stiftes i selve flagget. Ved festing til flaggline må en unngå utstikkende tamper. Flagget skal alltid føres stramt til topps og henge fritt. Etter bruk må flagget alltid være tørt før det brettes eller rulles sammen, og da skal dette skje mot flaggliket, og på en slik måte at bare den røde fargen blir synlig. Flagget skal alltid oppbevares på en bestemt, tørr og ren plass. Når et flagg på grunn av slitasje ikke lenger er tjenelig, skal det sprettes opp etter sømmen slik at hver farge blir separert fra de andre, før det brennes.
Flaggføringen er tilpasset både seilskip og motorskip. På seilskip er fortoppen den forre masten, og tilsvarer forre lanternemast på motorskip. Stortoppen er den andre masten forfra, og tilsvarer antenneriggen og/eller signalmasten på motorskip. Nasjonalflagget heises akterut på flaggstang, under gaffel på aktermast, eller i signalmast. Rederiflagget heises på stortoppen. Gjøsen, en mindre og kvadratisk variant av nasjonalflagget, heises på gjøsstake forut i baugen. Fremmed lands, det vil si vertslandets, nasjonalflagg føres på fortoppen. Dette kan også føres i signalmasten. Internasjonale signalflagg føres på signalstag eller signalmast.
Daglig flagging er den alminnelige flagging i hverdagen. Stort sett består dette av nasjonalflagg, rederiflagg hvis skipet er et handelsskip, flagget til den nasjon en eventuelt befinner seg i og aktuelle signalflagg.
Liten flagging er samme flaggføring som ved daglig flagging, i tillegg til handelsflagget på alle mastetopper, men dette skal være noe mindre enn nasjonalflagget som føres akter. Ved anker- eller havneligge fører skipet gjøs i baugen.
Stor flagging føres kun i havn, og består av samme flaggføring som ved liten flagging, i tillegg til signalflagg ført på rekke fra forstevn og over mastetoppene. Alternativt kan signalflaggene føres i rekke fra mastetoppen og ned til styrbord side noe aktenom masten. Signalflaggenes rekkefølge er: A, B, C, 1, D, E, F, 2, G, H, I, 3, J, K, L, 4, M, N, O, 5, P, Q, R, 6, S, T, U, 7, V, W, X, 8, Y, Z, 9, og null. Den originale rekkefølgen fra flagginstruksen er: R, S, E, Q, U, N, D, O, A, L, C, H, P, B, X, G, M, V, I, F, Y, J, Z, W, K, T.
Stor flagging foretas om bord på norske handelsfartøy som ikke er underveis på følgende dager: Grunnlovsdagen og regentens fødselsdag. I norsk havn: Nasjonalflagg akter, rederiflagg på stortopp eller signalmast, norsk handelsflagg mindre enn nasjonalflagget på fortopp, og gjøs forut. I fremmed havn: Nasjonalflagg akter, rederiflagg på stortopp, vertslandets nasjonalflagg på fortopp, gjøs forut. Signalflagg som for norsk havn.
På orlogsskip føres stor flagging på fødselsdager for alle medlemmer av det kongelige hus. Stor flagging føres også første og 8. mai og ved stortingsvalgdagen når skipet er i norsk havn. I tillegg er det stor flagging ved kongelig besøk, og på unionsoppløsningsdagen 7. juni. Orlogsskip fører orlogsflagg på mastetoppene.
Liten flagging foretas om bord på norske handelsfartøy, som ikke er underveis, på følgende dager: Nyttårsdag. 1. påskedag. 1. mai. 7. juni. Olsok, og første juledag. Det flagges også ved fødselsdager til de myndige medlemmer av det norske kongehuset.
På orlogsskip føres liten flagging på følgende dager: Nyttårsdag. 1. påskedag. 1. pinsedag, Olsok, og 1. juledag.
For orlogsskip i utenlandsk havn og sammen med andre nasjoners orlogsfartøy vil norske marinefartøy, etter internasjonale regler delta i den felles bestemte flagging.
Ifølge instruksen skal alle flagg heises slik at de kommer til topps samtidig og hales slik at de er nede samtidig. Dette vil av mange årsaker kunne skape problemer. Reglene sier derfor at en begynner heiset med nasjonalflagget, og jobber seg forover. Ved haling begynner en forut og tar nasjonalflagget til sist. Nasjonalflagget skal alltid være ferdig utfoldet når det heises.
Det er skipsføreren som avgjør når det skal flagges på halv stang, men aldri i kombinasjon med stor eller liten flagging. Reglene sier at slik flagging skal skje ved følgende anledninger:
Tidligere ble det også flagget på halv stang under selve seremonien da en gjennomførte begravelser til havs. Ved flagging på halv stang heises nasjonalflagget først i topp, deretter senkes det til midtdelen av flagget er i halve stangens frie høyde. Ved flagging i gaffel skal flaggets midtdel være i 2/3 høyde mellom dekk og gaffelpigg. Andre toppflagg føres i 2/3 høyde mellom dekk og topp. Gjøs føres slik at midten på flagget faller sammen med gjøsstakens halve frie høyde.
Flagghilsing til sjøs er to skip som haler ned sitt nasjonalflagg mot hverandre, og deretter heiser det igjen. Flagget skal først være i topp, også ved flagging på halv stang, deretter hales det sakte med stramme liner til underkant av flagget berører rekken. Den som haler først, heiser sist. Ved flagging på halv stang heises flagget til topps, og senkes deretter til halv stang der det i utgangspunktet var. Ved møte med et norsk eller allierte staters krigsfartøy skal handelsfartøyet hilse først. Ved flåteavdelinger hilses det bare på flaggskipet. Hilsing bestemmes av skipsfører eller vakthavende på broen etter skjønn.
Under fart føres nasjonalflagget døgnet rundt. Til anker eller i havn følger skipet de samme reglene som på land.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.