En formålsparagraf er en egen paragraf i en lov, avtale eller vedtekter. Den angir hva som er formålet med loven, avtalen eller vedtektene. Formålspargrafen pleier å stå tidlig i loven.

Forekomst

Formålsparagrafer forekommer først og fremst i lovverket, men ikke bare der. Noen ganger forekommer formålsparagrafer også i avtaler eller i vedtektene til en virksomhet, for eksempel i vedtektene til en forening, en stiftelse eller en annen organisasjon. En formålsparagraf beskriver hva som er formålet med en lov, eller hensikten med eller målene for en avtale eller for en organisasjon. Vanligvis står formålsparagrafen tidlig i loven eller i avtaleteksten eller i vedtektene for organisasjonen.

I eldre lovgivning forekom formålsparagrafer sjelden. Det er særlig fra 1970-tallet av at det er blitt vanlig å starte en lov med en formålsparagraf.

Kjennetegn

Formålsparagrafer blir gjerne utformet gjennom runde og brede formuleringer. Alt fra forholdsvis spesifikke, men likevel vage formuleringer, som «hva som gagner jordbruket», til formuleringer som er så å si altomfattende og til en viss grad intetsigende, som «hva allmenne hensyn tilsier».

Opplæringsloven gir for eksempel en omfattende og av den grunn litt intetsigende beskrivelse av formålet med opplæring i grunnskole og videregående skole i § 1-1. Et annet eksempel er helsepersonelloven § 1 som sier at «Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten samt tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten.»

Midlene til å nå målene med loven går sjelden frem av formålsparagrafen alene. For å få visshet om hvilke tiltak som loven hjemler, må rettsanvenderen søke andre steder i loven enn i formålsparagrafen.

Et eksempel på formålsparagraf i en avtale er § 12-1 i Hovedavtalen mellom Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Denne paragrafen angir formålet med samarbeidsavtalen som er en del av Hovedavtalen. Også internasjonale avtaler kan ha formålsparagrafer, for eksempel § 1 i FN-pakten.

Rettslig betydning

Formålsparagrafer danner sjelden yttergrensen for hva som går an etter loven, avtalen eller vedtektene. Sagt på en annen måte, danner formålsparagrafer sjelden kompetansegrenser. Deres betydning er først og fremst å tjene som tolkningsinstrument til å forstå de andre paragrafene i loven, avtalen eller vedtektene. Grunnen er at formål teller bestandig mye når lov, avtale eller vedtekt skal tolkes, og spesielt mye når formålet er blitt skrevet ned i selve lov-, avtale- eller vedtektstekstene.

Hvis lovens formålsparagraf gir liten veiledning om hvorvidt loven gjelder et bestemt tilfelle, er det kun retningen for tolkingen som formålsparagrafen peker ut, ikke hvilket tolkingsresultat som rettsanvenderen skal komme til.

Formålsparagraf og preambel

I folkerettssammenheng brukes noen ganger betegnelsen preambel om det som vi i Norge kaller formålsparagraf. Preamblene kommer innledningsvis i konvensjoner, i traktater og i andre internasjonale regelverk, som i EUs regelverk.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Boe, Erik Magnus (2010) Innføring i Juss. Juridisk tenkning og rettskildelære, tredje utgave. Universitetsforlaget.
  • Boe, Erik Magnus (2020) Grunnleggende juridisk metode, fjerde utgave, Universitetsforlaget
  • Mæhle, Synne Sæther og Aarli, Ragna (2020) Fra lov til rett, tredje utgave, Gyldendal
  • Ola Mestad (2019) Rettens kilder og anvendelse, i Alf Petter Høgberg og Jørn Øyrehagen Sunde (red.): Juridisk metode og tenkemåte.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg