kontantstøtte

Kontantstøtten har lenge vært en av Kristelig folkepartis kjernesaker, og ble vedtatt ved lov av 16. juni 1998. Her er en valgkamp-plakat for KrF på Stabekk i Bærum foran Stortingsvalget 12. september 2005.
Av /NTB Scanpix.

Kontantstøtte er en utbetaling til foreldre med barn mellom ett og to år som ikke eller bare delvis benytter barnehageplass med statlig driftstilskudd.

Kontantstøtten ble vedtatt ved lov av 16. juni 1998.

Støttebeløp

Støttebeløpet fastsettes av Stortinget og utgjorde i 2014 5000 kroner per måned for barn mellom 13 og 18 måneder og 3303 kroner i måneden for barn mellom 19 og 23 måneder. Fra 1. august 2018 er beløpet 7500 kroner pr måned for barn mellom 13 og 23 måneder hvis barnet ikke bruker barnehageplass. Hvis barnet går i deltid i barnehage, utbetales redusert kontantstøtte.

Mottakere

Støtten er den samme enten barnet lever sammen med bare den ene av foreldrene eller begge. Som hovedregel utbetales kontantstøtten til den som barnet bor fast sammen med. Kontantstøtten administreres av NAV.

I mars 2005 ble det utbetalt kontantstøtte for 72 921 ett- og toåringer. Tallet på mottakere har gått ned i takt med at barnehagene er bygd ut. I juni 2019 var antallet mottakere med barn i ett års alder redusert til 22 248.

I 2017 ble det innført krav om at foreldrene må ha vært medlem av den norske folketrygden minst fem år for å ha krav på kontantstøtte. Nyankomne innvandrere har dermed ikke lenger rett til kontantstøtte hvis de har barn i den aktuelle aldersgruppen som ikke går i barnehage. Begrunnelsen var å gi innvandrerfamilier en sterkere økonomisk tilskyndelse til å bruke barnehage. Høyere barnehagebruk blant innvandrerfamilier antas i sin tur å bidra til høyere deltakelse i arbeid og utdanning blant innvandrerforeldre og til bedre norskopplæring og integrering for barna deres.

Historikk og politikk

Kontantstøtten er politisk omstridt. Ordningen ble vedtatt etter forslag fra regjeringen Bondevik, men mot Arbeiderpartiets og Sosialistisk Venstrepartis stemmer.

Argumentene for kontantstøtten har vært å øke valgfriheten i omsorgsformer for småbarn, å gi småbarnsforeldre mer tid til samvær med egne barn og gjøre overføringene fra staten mer like mellom familier som bruker og ikke bruker barnehager med offentlig støtte.

Motstanderne av kontantstøtten hevder at den svekker likestillingen mellom kvinner og menn ved at småbarnsmødres yrkesdeltakelse reduseres, og at den reduserer takten i utbygging av barnehager.

Regjeringen Stoltenberg II reduserte kontantstøtten fra å gjelde fra ett til tre år, til ett til to.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg