(av fon-), læren om språklydenes fysiske og fysiologiske egenskaper. Man kan skille mellom artikulatorisk eller organisk fonetikk, akustisk fonetikk og auditiv fonetikk, som fokuserer på henholdsvis produksjon, overføring og persepsjon av språklyd. I artikulatorisk/organisk fonetikk studerer man hvordan lydene produseres i taleorganene, dvs. hvordan luftstrømmen som skaper lyden, settes i gang (oftest fra lungene), hvordan denne luftstrømmen modifiseres, eventuelt avbrytes gjennom talekanalen (strupehodet med stemmebåndene, svelget, munnhulen med tunge og lepper, gane og tenner), og hvordan luften slippes ut gjennom munnen eller nesen for å danne den enkelte språklyd. I akustisk fonetikk studeres språklydenes fysiske egenskaper, dvs. hvordan lydbølgene som vi skaper når vi bruker taleorganene, er sammensatt. I auditiv fonetikk studerer man hvordan disse lydbølgene oppfattes med hørselen.

De første fonetikere som vi kjenner til, var indiske grammatikere som levde for omkring 2500 år siden. Først fra 1500-tallet legges det egentlige grunnlaget for den moderne vitenskapen. Fonetikken er en del av lingvistikken eller språkvitenskapen, men har samtidig krysningspunkter med svært mange andre disipliner: anatomi, fysiologi, aerodynamikk, akustikk og psykologi. Fonetikk har stor betydning som anvendt vitenskap, i språkundervisning, logopedi, og i forbindelse med moderne kommunikasjonsteknologi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.