'Norge' på hindi med devanāgarī-skrift

av Kunnskapsforlaget. Gjengitt med tillatelse

(देवनागरी devanāgarī 'fra gudenes by') eller bare kort nāgarī, er det mest brukte indiske alfabetet. Devanagari er utviklet av en eldre skriftform, brahmi, som vi kjenner i innskrifter fra 200-tallet f.Kr.

Devanagari brukes i de fleste trykte sanskrittekster og dessuten for hindi, marathi og nepali i tillegg til en rekke mindre indiske språk. I India brukes devanagari også for sindhi, som i Pakistan skrives med arabiske bokstaver. I artikkelen er ordene hovedsakelig fra hindi. 

Skriftretningen er fra venstre mot høyre. 

Tabellene er også gjort om til tegninger for bedre lesbarhet. 

ustemt

ustemt

stemt

stemt

 

 

uaspirert

aspirert

uaspirert

aspirert

nasal

velar

क k

ख kh

ग g

घ gh

ङ ṅ

palatal

च c

छ ch

ज j

झ jh

ञ ñ

retrofleks

ट ṭ

ठ ṭh

ड ḍ

ढ ḍh

ण ṇ

dental

त t

थ th

द d

ध dh

न n

bilabial

प p

फ ph

ब b

भ bh

म m

frikativ

य y

र r

ल l

व v

 

sibilant

श ś

ष ṣ

स s

 

 

guttural

ह h

 

 

 

 

De øverste radene er delt inn i stemte og ustemte, aspirerte og uaspirerte, samt nasale lyder. De nederste radene har ikke slik inndeling.

Bokstavene med h uttales aspirert - med pust, og tilsvarende bokstav uten h uttales på samme måte, men uten pust, altså uaspirert.

Prikk under konsonanten står for retrofleks uttale, som østnorsk rt, rd, rn i bart, bord, barn. 

Bokstaven ṅ står for [ŋ], eller lyden som skrives ng på norsk. 

c uttales [ʧ] (tsj) og j [ʤ] (dsj)

På sanskrit var det forskjell i uttalen på ś [ʃ] og ṣ [ʂ], mens de i dag begge uttales [ʃ].

Tegnet ः (विसर्ग  /visarg/) ligner et kolon og står for en -h som avslutter en stavelse, for eksempel छः /chaḥ/ 'seks'.

Våre a, b, c for eksempel i nummerering gjengis i devanagari med ka, kha, ga.

De moderne språkene som skrives med devanagari har en del lyder som ikke fantes da skriften ble laget. De fleste av disse lydene er stort sett i bruk i lånord:

क़

ख़

ग़

ज़

झ़

ड़

ढ़

फ़

q

x

ġ

z

zh

ṛh

f

q uttales som en k langt bak i halsen

ġ uttales nærmest som skarre-r

z uttales som stemt s

zh uttales som stemt sj [ʒ]

ṛ uttales som østnorsk tykk l i skole

Imidlertid er det mange som uttaler dem som de tilsvarende konsonantene uten prikk, og ofte blir prikken utelatt også i skrift. 

Konsonantene har en innebygget a-vokal, som alltid ble uttalt på sanskrit, men er i moderne språk stort sett falt bort i utlyd. For eksempel uttales राम /rāma/ i dag bare /rām/. Unntak gjelder når siste stavelse har konsonantsammensetning. Da uttales allikevel en kort a /ă/: कर्म /karmă/

Den innebyggede a'en er også normalt falt bort etter 2. konsonant når 3. konsonant har vokal: सरकार /sarkār/ 'regjering' 

Bortfall av innebygget a kan også vises med tegnet विराम /virām/ (्) under konsonanten som skal uttales uten vokal. 

Når man skal nevne bokstaven, får den i tillegg -kār føyet til, for eksempel kakār er navnet på bokstaven क - på samme måte som vi ville kalt bokstaven k 'kå'.

Vokaltegn

av Kunnskapsforlaget. Gjengitt med tillatelse

Andre vokaler enn a skrives ved å føye dem til foran, over, bak eller under konsonanten, og de erstatter da den innebygde a-vokalen. Konsonanten uttales allikevel alltid foran vokalen uansett hvor vokalen skrives. Disse vokaltegnene kalles /mātrā/ på hindi. 

Her er vokaltegnene vist sammen med konsonanten क:

का

कि

की

कु

कू

कृ

कॄ

कॢ

कॣ

के

कै

को

कौ

ka

ki

ku

kṛ

kṝ

kḷ

kḹ

ke

kai

ko

kau

Kort a uttales [ə]

ai og au uttales i standard hindi ikke som diftong, men som åpen e [ɛ] og o [ɔ] henholdsvis 

ˉ over vokalen viser lang vokal, men i de moderne språkene er det stort sett ikke lengdeforskjell i uttalen

ṛ, ṝ, ḷ, og ḹ (med sirkel under, samt strek over for lang lyd) ble ansett som vokaler i sanskrit, mens det bare er ṛ som brukes i moderne språk og da vanligvis uttales /ri/ (hindi) eller /ru/ (marathi), for eksempel संस्कृतम् /saṃskṛtam/ 'sanskrit'

Kort og lang u skrives sammen med konsonanten r på en litt spesiell måte: ru रु rū रू

Vokalen ṛ skrives inne i konsonanten h: हृ /hṛ/ 

Selvstendige vokaler

av Kunnskapsforlaget. Gjengitt med tillatelse

Når vokalene uttales alene - uten foregående konsonant - har de egne selvstendige tegn. 

a

ā

i

ī

u

ū

 ṛ

 ṝ

e

ai

o

au

I tillegg brukes en halvmåne over en lang a for å gjengi vokalen i engelske lånord som 'modern' (मॉडर्न), 'sorry' (सॉरी) og så videre. 

Både selvstendige vokaler og vokaler som skrives sammen med konsonant kan nasaliseres, det vil si uttales gjennom nesen. I lydskriften markeres dette med ~ over vokalen, eller - særlig for sanskrit - med ṃ eller ṁ etter vokalen. ~ skrives over ˉ for lang vokal. 

I devanagari vises nasalisering med tegnet चन्द्रबिन्दु /candrabindu/ (ँ) over konsonanten.

Når vokalen skrives over konsonanten brukes bare prikken. 

Konsonanter

av Kunnskapsforlaget. Gjengitt med tillatelse

Eksempler på kompliserte konsonantsammensetninger

av Kunnskapsforlaget. Gjengitt med tillatelse

Konsonanter som uttales uten vokal mellom smelter sammen. Det kan skje ved at

- den første konsonanten halveres: for eksempel स्क sk ख्य khy ग्य gy च्छ cch ज्व jv ण्ड ṇḍ त्म tm न्द nd प्त pt भ्य bhy म्भ mbh ल्प lp व्य vy श्क़ śq ष्ट ṣṭ 

- konsonantene stables i høyden: ट्ट ṭṭ ट्ठ ṭṭh

ofte med en tilpasning: द्ध ddh द्भ dbh द्म  dm 

- de får en helt ny form: क्ष kṣ ज्ञ jñ

Dobbeltkonsonanter skrives også som konsonantsammensetninger, for eksempel च्च cc म्म mm ल्ल ll द्द dd 

Sammensetninger med r har egne regler:

Når r er første konsonanten skrives den som en krok over påfølgende konsonant: र्म rm र्त rt र्व rv

Dersom stavelsen har en vokal som skrives etter konsonanten, skrives r-kroken helt til sist: र्थी rṭhī र्मों rmõ

Når r er andre konsonanten i sammensetningen skrives den som en skråstrek på konsonanten: ग्र gr द्र dr प्र pr ह्र hr

Mange av disse sammensetningene får en endret form: द्र dr त्र tr श्र śr

I tillegg til sammensetninger av to konsonanter, finnes også sammensetninger med tre eller flere konsonanter: म्प्य mpy  न्द्र ndr  स्त्र str

Hvilke sammensetninger som forekommer i moderne trykksaker avhenger av fonten som brukes. Noen fonter har flere sammensetninger enn andre. Har man ikke den nødvendige sammensetningen, skriver man i stedet konsonantene ved siden av hverandre og markerer bortfall av innebygget a med virām: द्ग dg.

Flere eksempler på kompliserte sammensetninger er satt inn som tegninger. 

Nasaler kan i prinsippet ikke danne sammensetninger med andre konsonanter enn dem i samme rad som seg selv i tabellen. Det vil si at en velar nasal bare kan settes sammen med andre velarer, en palatal nasal kan bare stå sammen med andre palataler og så videre. Derfor kan nasalene uten misforståelse forenkles til en prikk som heter अनुस्वार /anusvār/. Den står for nasal av samme slag som følgende konsonant. I ordet अंडा /aṇḍā/ 'egg' står derfor prikken som vi ser for en retrofleks ṇ, fordi den retroflekse konsonanten ḍ følger etter. I lydskrift kan prikken også gjengis med ṃ.

Prikken forekommer dessuten foran konsonantene र, ल, स, व og ह. Foran r, l og s uttales prikken n, foran v som m og foran h som ṅ. 

Merk at anusvār ser akkurat ut som den forkortede candrabindu som brukes sammen med vokaler som skrives over konsonanten. 

Konsonantsammensetningen ज्ञ jñ har endret uttale i hindi og uttales nå /gy/. På marathi uttales den /dñ/.

ह i innlyd farver a så den blir en fremre lyd, nesten som e. 

-ah i utlyd uttales i dag oftest som lang a: बारह /bārā/ i stedet for opprinnelig /bārah/ 

I marathi uttales c også /ts/ og j /dz/, og ph kan ha uttalen /f/

Varianter

. fri

Sanskrittekster skrives vanligvis med en annen selvstendig a enn den som er gjengitt ovenfor. De øvrige vokalene som er basert på selvstendig a bruker også denne varianten.

Bokstavene for jh og ṇ har også andre varianter. 

Disse variantene vises som tegning. 

Andre konsonanter kan også forekomme. For eksempel har marathi og vedisk sanskrit konsonanten ळ ḷa, en retrofleks l. Marathi har også r med prikk: ऱ. Når devanagari brukes til å skrive sindhi, markeres implosiv konsonant med strek under konsonanten: ॿ [ɓ], ॾ [ɗ], ॻ [ɠ], ॼ [ʄ]

Tall

av Kunnskapsforlaget. Gjengitt med tillatelse

Selv om våre tall nå også brukes i India, har skriften sine egne talltegn, som våre tall opprinnelig stammer fra:

1

2

3

4

5

6

7

8

9

0

Tegnsetting lånt fra europeiske språk er i bruk i India i dag, men devanagari har også et eget punktum som kalles दंड /daṇḍă/:।

I klassisk diktning dobles den for å vise slutten på et vers:॥

Bindestrek brukes særlig i sammensatte ord for å unngå misforståelser. Der det ikke er rom for misforståelse utelates vanligvis bindestreken. 

Forkortelser markeres med ॰. Ettersom stavelsen er den grunnleggende byggestenen i devanagari, skrives hele den første stavelsen før tegnet for forkortelse, f.eks. रु॰ for रुपये /rupaye/ 'rupier'.

Akronymer skrives uten forkortelsestegn, for eksempel भाजपा for भारतीय जनता पार्टी Bharatiya Janta Party (BJP).

Tegnet ऽ (अवग्रह /avagrah/) viser bortfall av vokal i sanskrit og forlengelse av vokal i hindi, for eksempel i rop: माँऽऽऽऽ 'mammaaaa!'

Stavelsen 'om', den helligste stavelsen i hinduismen, har sitt eget tegn ॐ. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.