Gudbrandsdalen er lang, og naturlig nok er talemålet noe ulikt i ulike deler av dalen. Noen fellestrekk, mest i lydklang, tonegang og talemusikk, gjør at en likevel kan snakke om et enhetlig mål. Et mer konkret særtrekk er former med å-å (for a-a) i infinitiv som fårå, lågå, i substantiv som hågå, mågå og i flertall som dågå. Det er fra gammelt av dativbøyning av substantiver i hele dalen.

Gudbrandsdalsmålet skiller seg fra målet i Valdres ved det nordlige trekket at tannlydene ll, nn og dd er palatalisert. Det viser seg dels ved at disse konsonantene har j-klang, dels ved at vokalen foran er diftongert: bæill, mæinn. I norddalen er også endestavelser palatale: hæstæin, hondæin.

Et skillemerke mot sør og øst er at målet ikke har opplandsk og østerdalsk reduksjon av -a i preteritum og partisipp av a-verb. Det heter kasta og har kasta, ikke kaste og har kaste. Et annet trekk er at målet har holdt på -g og ikke fått -j i ord som helg, berg.

Fra talemålet norda- og vestafjells skiller gudbrandsdalsmålet seg bl.a. ved endelsen i infinitiv. Den er kløyvd (væra, men kaste), ikke -e som alltid i Romsdal og på Sunnmøre, og ikke apokope (kast) som i trøndersk.

Norddalen (til og med Sel) har holdt på den gamle stavelsestypen med kort vokal og kort konsonant i ordroten, f.eks. bel 'stund', skot 'skudd'. Så langt sør når også det midtlandske særtrekket med to endelser i hunkjønn: bygde, men visa. Det østlandske systemet er bygda og visa.

I midtdalen (Fron og Ringebu) rår østnorske kvantitetsforhold i enstavelsesord med lengde på enten vokal eller konsonant. I tostavelsesord med gammel kort rotstavelse har også midtdalen holdt på kort stavelse, f.eks. dågå 'dager' eller infinitiv bæra, læva. I norddalen og Fron har visse sammensatte ord trykk på sisteleddet, som i mjølkebytte. I nord- og midtdalen brukes pronomenformen oss også som subjekt.

I sørdalen er det normalnorsk stavelseslengde både i enstavelsesord og jamvektsord (se jamvektloven), med lang stavelse både i vett, låkk og i haga, væta. Et annet særtrekk er de sørlige flertallsformene ælverælven og viservisen, der midt- og norddalen har ælveælvin og visovisun. Fåberg har den østlandske pronomenformen je, resten av dalen har e.

Navnet. Norrønt helst i flertall, Guðbrandsdalir, etter mannsnavnet 'Gudbrand'.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.