skjermflygere

Skjermflygere er en pattedyrorden med kun to nålevende arter i to slekter. Begge lever i det sørøstlige Asia. De er dyreverdenens beste hangglidere, de kan sveve godt over hundre meter mellom trærne. Deres spesielle utseende gjenspeiler seg i de mange tildels forvirrende navn som er gitt dem, samt i deres lenge uklare slektskap med andre pattedyr.

Faktaboks

Etymologi
dermˈoptera av gresk ‘hud’ og ‘vinge’
Også kjent som

ordenen Dermoptera, kaguanger

Kaguanger, colugoer og flygende lemurer er blant navnene skjermflygerne går under.

Beskrivelse

Skjermflygere flyr ikke, de svever ved hjelp av svevehuden, utspent mellom kroppsider, fram- og bakføtter. Dette er akkurat som hos flaggermus, og i motsetning til hos flygeekorn som ikke har flygehud mellom bakføttene slik at halen henger fritt. Som flaggermus har skjermflygere også flygehud mellom tærne, men tærne er ikke forlenga. De er ganske korte, men med skarpe klør for klatring på trestammer.

Skjermflygere har store, runde øyne og et godt nattsyn. Ørene er ganske små, mens snuten minner om en hundesnute. Fram- og bakføtter er omtrent like lange. Svevehuden har pels på oversiden og er naken under.

Malayskjermflyger Galeopterus variegatus har kroppslengde 34-42 cm, halelengde 17-28 cm og veier 1,2-1,7 kg. Hannen er noe mindre enn hunnen og mer ensfarga brun. Hunnen er gjerne mer grå med en svært flekkete ryggside. Generelt er fargen gråbrun, men med flekker av varierende grad av mørkhet, noen flekker er også kvite. Dette gir svært god kamuflasje mot trestammer, dyret er nesten usynlig. Undersiden er lysere og mer ensfarga grå. Den foretrekker høye trær med stammediameter minst 60 cm.

Filipinskjermflyger Cynocephalus volans er litt mindre, med kroppslengde 34-42 cm, halelengde 17-28 cm og vekt 1-1.5 kg. Hannen er litt mindre enn hunnen. Pelsfargen er mørkere og mindre flekkete enn hos sin slektning. Den foretrekker trær som er minst 25 m høye.

Levevis

Skjermflygere lever i tropiske skoger. De asiatiske skogene kjennetegnes av trær med store dimensjoner (i familien Dipterocarpaceae). Alt grønt er oppe i trekronene, som kan spre seg over et stort areal. Den nokså store avstanden mellom trærne gjør svevestrategien gunstig, det er derfor så mange arter i Asia har utvikla sveve-evne. Det lengste målte svevet hos en filipinskjermflyger var på 136 m, og den mistet da kun 12 meter høyde.

Sveving er imidlertid en risikosport, skjermflygere blir jakta på av rovfugler. Den sjeldne filipinske apeørnen lever for en stor del av filipinskjermflygere. Dette kan tyde på at skjermflygere til en viss grad også er aktive om dagen, de blir elles regna for å være utelukkende nattaktive. Om dagen kan de holde til på ulike steder; i trehull, på en trestamme eller hengende under ei stor grein. De kviler helst høyt oppe i høye trær.

Skjermflygere klatrer ved å heise seg opp trestammen etter klørne på framføttene. Underveis i svevet kan de styre og skifte retning, de kan derfor lande nøyaktig der de vil. Skjermflygere går sjelden ned på bakken, der de beveger seg langsomt.

Skjermflygere spiser blader fra svært mange, ulike trær, de foretrekker unge blader. De spiser også frukt, blomsterknopper, lav og sevje, antakelig også noe insekter. De henger gjerne med hodet ned når de spiser blader. Tarmen er ganske lang, men skermflygere synes ellers ikke å ha spesielle tilpasninger til den noe tungt fordøyelige planteføden.

Skjermflygere får bare én unge etter en drektighetstid på 60 dager. Ungen fødes liten og lite utvikla. Den klamrer seg til morens mage når hun svever. Den avvennes et halvt år gammel, men når ikke voksen størrelse før den er 2-3 år gammel. Lite er ellers kjent om skjermflygernes levevis.

Utbredelse og slektskap

Filipinskjermflygeren lever kun på øyer i Filipinene. Malyaskjermflygeren lever i Thailand, det sørøstlige Myanmar, Malaysia og Indonesia, inkludert på øyer som Sumatra, Borneo og Java, samt endel mindre øyer. Mye tyder på at begge arter egentlig består av flere arter, de er såkalte kryptiske arter. Malayskjermflygeren består kanskje av en fastlandsart, en art på Borneo og en på Java.

For 60-70 millioner år siden fantes det antakelig enda en familie med skjermflygere (Plagiomenidae) med vid utbredelse. Skjermflygerne er nærmest i slekt med ordenen primater, som de skilte seg fra for rundt 86 millioner år siden.

Siden skjermflygere avhenger av skog, kan de vanskelig spre seg over områder uten trær. Avskoging og habitatødeleggelse er derfor et problem for deres bevaring. Filipinskjermflygeren blir jakta på både for kjøttet og pelsen. Skjermflygerne kan også bli oppfatta som skadedyr, spesielt fordi de spiser kokosnøtt-blomster i plantasjer. Skjermflygere bør være prioriterte arter for bevaring, fordi de er så unike både med hensyn til slektskap, morfologi og økologi.

Litteratur

  • Janecka, J.E., Helgen, K.M., Lim, N. T.-L., Baba, M., Izawa, M., Murphy, B. og W.J. 2008. Evidence of multiple species of Sunda colugo. Current Biology 18 (21): R1001-R1002.
  • Macdonald, D. (red.). 2001. The new encyclopedia of mammals. Oxford University Press, Oxford.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg