På klare kvelder kan skumringstimen ofte kalles blåtimen.
Skumring av . Gjengitt med tillatelse

Tussmørke er en felles betegnelse på skumring og demring, som er overgangen mellom dag og natt eller omvendt.

Faktaboks

Også kjent som

Borgerlig tussmørke kalles også alminnelig tussmørke.

Beskrivelse

Lyset fra himmelen er hovedsakelig sollys som er reflektert og spredt av støv i luften eller av luftens molekyler eller atomer. Når Solen er under horisonten, ligger en del av den synlige atmosfæren i jordskyggen og vil derfor se mørk ut. I skumringen stiger denne mørke delen stadig høyere på himmelen, inntil hele den synlige delen av atmosfæren er kommet inn i jordskyggen. Da slutter skumringen og natten begynner. Solen er da omtrent 18° under horisonten. Om morgenen trer atmosfæren gradvis ut av jordskyggen.

Grader av tussmørke

Tussmørke kan deles i tre trinn, som etter solnedgang kommer i følgende rekkefølge:

  1. Borgerlig tussmørke slutter når solsenteret er 6° under horisonten. Man kan da i klarvær lese ved et vindu som vender mot vest.
  2. Nautisk tussmørke slutter når solsenteret står 12° under horisonten.
  3. Astronomisk tussmørke slutter når solsenteret står 18° under horisonten, og deretter begynner natten.

Forekomst

Tussmørkets begynnelse, slutt og varighet er forskjellig på forskjellige bredder og til forskjellige årstider. I Almanakk for Norge er det tabell over varigheten av borgerlig tussmørke for hele landet.

Mellom 49° nordlig eller sørlig bredde og polene har man lyse netter, det vil si at Solen ved sommer- eller vintersolverv ikke kommer lavere enn 18° under horisonten. På 60° bredde varer de lyse netter i 116 døgn, fra 24. april til 18. august. Ved Nordkapp varer de lyse nettene 175 døgn, fra 28. mars til 17. september.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg