Rosa Parks var en amerikansk borgerrettsforkjemper som ble kjent over hele USA og store deler av verden da hun 1. desember 1955 nektet å følge kommunale regler som krevde at hun gav sin plass på bussen i Montgomery i Alabama til en hvit passasjer.

Parks ble arrestert og bøtelagt for å ha brutt en kommunal forordning ved å ikke oppgi setet. Flere andre afrikansk-amerikanske kvinner var blitt arrestert tidligere samme år for liknende protester mot diskriminering på byens busser.

Etter arrestasjonen av Parks ledet en gruppe kirke- og samfunnsledere an i dannelsen av Montgomery Improvement Association. Mest kjent blant disse skulle den unge presten Martin Luther King, jr bli, sammen med Ralph Abernathy.

Den nye foreningen oppfordret til boikott av det kommunale busselskapet. Denne varte 382 dager og gjorde Rosa Parks, Martin Luther King og deres sak kjent langt utenfor USAs grenser.

En høyesterettsdom i 1956 slo fast at den kommunale forordningen i Montgomery var ugyldig fordi den brøt med grunnlovens krav om likhet for loven. Dommen forbød diskriminering på grunnlag av hudfarge innen offentlig transport.

Rosa Parks' handling og den påfølgende bussboikotten regnes som svært viktig for den amerikanske borgerrettsbevegelsens utvikling.

Parks var engasjert i borgerrettsspørsmål lenge før bussboikotten. Hun var medlem av og hadde verv i den lokale avdelingen av National Association for the Advancement of Colored People (NAACP) fra 1943. Tidligere på året da hun nektet å reise seg på bussen, hadde hun tatt kurs i borgerrettsarbeid på et senter i Tennessee.

I 1957 flyttet hun og mannen fra Alabama, blant annet fordi hvite arbeidsgivere ikke ville ansette dem. De slo seg ned i Detroit, hvor Parks arbeidet som syerske til 1965.

Fra 1965 til 1988 arbeidet hun som sekretær ved Detroit-kontoret til den afrikansk-amerikanske demokraten John Conyers, som var innvalgt til Representantenes hus fra Michigan.

Parks ble først kjent for sin vilje til å konfrontere myndighetene og tåle konflikt i lokalsamfunnet. Mot slutten av livet, da hennes syn på borgerretter var blitt selvsagt for det store flertallet av amerikanere, ble hun med sitt mot og kamp for likebehandling et samlende symbol som folk ønsket å knytte til det de oppfattet som amerikanske kjerneverdier.

Fra 1990-årene og fremover ble Parks tildelt en rekke høythengende utmerkelser, blant annet Presidentens frihetsmedalje (1996) og Kongressens gullmedalje (1999). Disse er den største heder myndighetene i USA kan tildele en sivil borger.

Gater, skoler og offentlige bygninger over hele USA og i flere andre land er oppkalt etter Parks. Da hun døde i 2005 ble hun som den første kvinne lagt på lit de parade i Kongressen. Ved begravelsen beordret president George W. Bush USAs føderale myndigheter til å flagge på halv stang overalt i inn- og utland.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.