Alabama (delstat i USA)

Alabama kan deles inn i to jevnstore geografiske hovedområder. Den nordlige delen tilhører Appalachene, og gjennomskjæres av elven Tennessee. Landskapet preges av foldefjell, med Cheaha Mountain (734 meter over havet) som høyeste punkt. Den sørlige delen danner en fruktbar kystslette med svartjord og skogvokste sandmoer lengst ute ved kysten. Klimaet er temperert til subtropisk, med lang vekstsesong, cirka 300 dager i sør og cirka 200 i nord.

69,1 prosent av befolkningen regnes som hvite – inkludert 4,6 prosent spanskættede (hispanic eller latino) – mens 26,8 prosent er afroamerikanere (US Census, 2020). Om lag 59 prosent av befolkningen bor i byer. Størst befolkningstetthet er det i svartjordsområdet (Black Belt). De største byene i delstaten er jern- og stålsenteret Birmingham med 200 733 innbyggere, hovedstaden Montgomery med 200 603 innbyggere, Huntsville med 215 006 innbyggere og havnebyen Mobile med 187 941 innbyggere (US Census, 2020). I fylket Mobile bor det 413 073 mennesker (consensus 2021).

Det største kirkesamfunnet i Alabama er baptistsamfunnet.

Til tross for den raske industrialiseringen er jordbruket betydelig. Tradisjonelt har man konsentrert seg om bomullsdyrking, men produksjonen av mais, soyabønner, pekannøtter og jordnøtter blir stadig viktigere, fulgt av poteter, meloner, tobakk og fersken. Husdyrbruket legger særlig vekt på fjærkre (broilere) og eggproduksjon. To tredjedeler av arealet er skogkledd, mest furu, som gir grunnlag for en betydelig treforedlingsindustri.

Utbyggingen av vannkraft i Tennessee-dalen har skapt grunnlag for en sterk industriell vekst, med aluminium, tekstilindustri og kjemisk industri. I den nordlige delen av delstaten er det i tillegg bygd tre større kjernekraftverk. Ved Huntsville i nord bygde Wernher von Braun i 1950-årene opp et romfartssenter, George C. Marshall Space Flight Center, som fortsatt er et av de ledende i landet. Forekomster av kull, jernmalm, bauxitt, naturgass og olje har også bidratt til å gjøre Alabama til den ledende tungindustristat i sør. U.S. Steel i Birmingham har vært nøkkelbedriften.

Alabama velger to senatorer og syv representanter til kongressen. Staten er overveiende republikansk. Ved presidentvalget i 2020 fikk republikanske Donald Trump 62 prosent av stemmene mot demokratenes Joe Bidens 36,6 prosent.

Det er gjort en rekke eldre arkeologiske funn i staten, blant annet i fjellhuler, som forteller om menneskelig aktivitet i området for mer enn 10 000 år siden. Flere urfolk har hatt tilhold i området som i dag er kjent som Alabama. Da europeerne ankom var urfolkene chickasaw, cherokee, muskogee og choctaw de mest fremtredende i regionen. De ble i stor grad fordrevet fra sine landområder for å gi plass til den europeiske ekspansjonen og anleggelsen av plantasjer. Enkelte mindre grupperinger fra den før-europeiske tid opprettholder fortsatt sine tradisjoner i området. Det er anslått at under 0,7 prosent av dagens befolking identifiserer seg som amerikanske urfolk.

Alabama ble utforsket av spanierne tidlig på 1500-tallet. Området fikk sin første permanente bosetting av franskmenn i 1702 (Fort Louis), og tilhørte det franske Louisiana til 1763, britisk i perioden 1763–1783. Mobile Bay-området var under spansk kontroll inntil det kom under amerikansk kontroll i 1813. Alabama ble organisert som territorium i 1817 og opptatt som den 22. staten i unionen 14. desember 1819. Alabama trådte ut av unionen under den amerikanske borgerkrigen i 1861 og sluttet seg til Sørstatskonføderasjonen som en tid hadde Montgomery som hovedstad.

• USA
• USAs historie
• USAs delstater
• Nord-Amerikas historie

• United States Census Bureau, QuickFacts: Alabama.