Black Power

«Black Power» er både et slagord og en samlebetegnelse på en sosial bevegelse 1960- og 1970-tallet. Black Power-bevegelsen vokste ut av en misnøye med hva borgerrettighetsbevegelsen var i stand til å oppnå for svarte i USA, og et ønske om selvråderett og økt politisk og økonomisk makt for svarte amerikanere.

Begrepet Black Power dukket først opp i skrift som tittel på Richard Wrights bok ved samme navn i 1954, men ble kjent i den videre offentligheten da Stokely Carmichael fra borgerrettsorganisasjonen The Student Non-Violent Coordinating Committee (SNCC) brukte det som slagord under en demonstrasjon i Mississippi i 1966. Carmichael gav året etter ut en bok ved navn Black Power sammen med Charles V. Hamilton.

Black Power-bevegelsen var en reaksjon på manglende økonomiske og politiske muligheter for svarte i USA, både i de tradisjonelle sørstatene og i nord, til tross for økte formelle juridiske rettigheter. Tilhengere av bevegelsen gav uttrykk for en utålmodighet med ikke-voldsfilosofien som rådet i den etablerte borgerrettsbevegelsen på 1950- og 1960-tallet, og brukte ofte retorikk og klær med militær eller selvforsvarssymbolikk.

Deler av Black Power-bevegelsen forsøkte også å bygge bånd mellom undertrykte grupper internasjonalt. I 1968 ble de to amerikanske idrettsutøverne Tommie Smith og John Carlos utvist fra sommer-OL i Mexico by etter å ha utført en Black Power-protest fra vinnerpodiet. De to sto med bøyde hoder og hevede knyttnever under avspillingen av den amerikanske nasjonalsangen, for å protestere mot rasistisk motivert vold, økonomisk undertrykking og rasistiske lover i USA og i apartheid-regimer som Rhodesia og Sør-Afrika.

Sentrale figurer og organisasjoner som har blitt satt i sammenheng med Black Power-bevegelsen på 1960- og 1970-tallet er poeten Amiri Baraka, den religiøse lederen Malcolm X og Nation of Islam, Angela Davis, Fred Hampton, Eldridge Cleaver og The Black Panther Party for Self-Defense.