bolig - eie- og leieformer

Allerede i antikken førte store befolkningskonsentrasjoner til bygging av leiegårder. Denne modellen er en rekonstruksjon av en leiegård i Ostia, Romas havneby, fra 100-tallet e.Kr. I første etasje var det butikker og håndverkslokaler, over disse en mesaninetasje og leiligheter i etasjene over.

Av /KF-arkiv ※.

Med industrialismen ble leiegårdene vanlige også i Norges større byer. Bildet viser en del av Grünerløkka i Oslo, der det på slutten av 1800-tallet ble bygd tett og til dels dårlig for den voksende arbeiderklassen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Boligblokken, et resultat av Le Corbusiers ideer om lys, luft og grønne områder rundt boligene, samt moderne teknikk og økonomi. Denne boligtypen fikk stor utbredelse gjennom byggingen av drabantbyer i tiårene etter den annen verdenskrig. Bildet er fra Ammerud i Oslo, der man blant annet ser de fire kunstnerisk dekorerte fjorten-etasjers skiveblokkene fra 1960-årene med boliger for ca. 5000 mennesker. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Den vanligste boligtypen i Norge er den frittliggende eneboligen. Den finnes i en rekke varianter, fra våningshus på bondegården til masseproduserte ferdighus og arkitekttegnede villaer. Bildet viser den store, nybarokke villaen som skipsreder og tidligere handelsminister Ambortius Lindvik fikk oppført på Bygdøy i 1917. Arkitekt var Otto Scheen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Småhus er også en mye brukt boligtype ved utbygging av større boligfelter. Bildet er fra Flaen i Groruddalen, der det i årene omkring 1950 ble bygd lavblokker og tomannsboliger. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Eierboliger

Omfattet selveiede boliger på eiet eller festet - som regel eneboliger eller rekkehus. Til samme gruppe må regnes eierseksjoner der man eier eller fester en ideell andel av byggets tomt og har eksklusiv bruksrett til en bestemt leilighet. Eierseksjoner brukes oftest i ulike typer blokkbebyggelser, men kan også være rekkehus eller eneboliger.

Leieboliger

Vi taler om leieboliger der leieren får en total bruksrett til en bestemt bolig mot å betale et vederlag - som oftest i penger. Bruksretten er midlertidig - enten på oppsigelse eller for en bestemt periode. Se husleie og husleieloven.

Borettslagsleiligheter

I et borettslag er det et selskap som eier bygningen og tomten. Andelseierne eier en del av dette selskapet og har rett og plikt til å bruke en bestemt bolig. Tidligere var dette en leierett regulert av husleieloven, men idag følger bruksretten direkte av borettslagsloven.

Aksjeleiligheter

Aksjeleiligheter ligner mest på borettslagsleiligheter - ulikheten er at det selskap som eier bygningen er organisert som et aksjeselskap. Selskapet er derfor regulert av aksjeloven, men viktige deler av borettslagsloven gjelder også boligaksjeselskaper. Se aksjeleilighet.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg