Kredittforening, sammenslutning av låntakere som i forening påtar seg solidarisk ansvar med sikte på å oppnå bedre lånevilkår enn de kunne få enkeltvis.

Kredittforeningene skaffer seg lånemidler ved å utstede ihendehaverobligasjoner. Disse midler lånes ut til foreningens medlemmer mot pant i deres eiendommer.

Det finnes to kredittforeninger i Norge:

  • Landkreditt, etablert 1915 som långiver for landbruket og
  • Kredittforeningen for Sparebanker, etablert 2004.

I 1851 ble det ved lov åpnet adgang til å starte kredittforeninger i Norge, men det skulle gå mange år før slike foreninger dukket opp fordi Norges Hypotekbank lenge dekket kredittbehovet.

I 1907 kom en ny lov om kredittforeningers adgang til å oppta ihendehaverobligasjonslån, og det ble stiftet tre kredittforeninger i henholdsvis Oslo, Bergen og Trondheim. Navnet på disse var Den Østenfjelske Bykredittforening, Den Vestenfjelske Bykredittforening og Den Nordenfjelske Bykredittforening. Disse gikk senere sammen i De Norske Bykredittforeninger.

I 1913 kom Den norske Hypotekforening, deretter en rekke øvrige kredittforeninger, mange med tilknytning til spesielle næringer.

Kredittforeningenes virksomhet er etter hvert i stor grad overtatt av andre typer kredittforetak. De tre bykredittforeningene skilte lag i 1986; disse er siden omdannet til banker eller kredittforetak tilsluttet et større finanskonsern.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.