Kredittforening, sammenslutning av låntakere som i forening påtar seg solidarisk ansvar med sikte på å oppnå bedre lånevilkår enn de kunne få enkeltvis.

Kredittforeningene skaffer seg lånemidler ved å utstede ihendehaverobligasjoner. Disse midler lånes ut til foreningens medlemmer mot pant i deres eiendommer.

Det finnes to kredittforeninger i Norge:

  • Landkreditt, etablert 1915 som långiver for landbruket og
  • Kredittforeningen for Sparebanker, etablert 2004.

I 1851 ble det ved lov åpnet adgang til å starte kredittforeninger i Norge, men det skulle gå mange år før slike foreninger dukket opp fordi Norges Hypotekbank lenge dekket kredittbehovet.

I 1907 kom en ny lov om kredittforeningers adgang til å oppta ihendehaverobligasjonslån, og det ble stiftet tre kredittforeninger i henholdsvis Oslo, Bergen og Trondheim. Navnet på disse var Den Østenfjelske Bykredittforening, Den Vestenfjelske Bykredittforening og Den Nordenfjelske Bykredittforening. Disse gikk senere sammen i De Norske Bykredittforeninger.

I 1913 kom Den norske Hypotekforening, deretter en rekke øvrige kredittforeninger, mange med tilknytning til spesielle næringer.

Kredittforeningenes virksomhet er etter hvert i stor grad overtatt av andre typer kredittforetak. De tre bykredittforeningene skilte lag i 1986; disse er siden omdannet til banker eller kredittforetak tilsluttet et større finanskonsern.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.