aksjeleilighet

Aksjeleilighet, leilighet i boligeiendom som er organisert som aksjeselskap (eller allmennaksjeselskap). Et slikt selskap kalles gjerne boligaksjeselskap fordi aksjene gir rett til å leie en bestemt leilighet i selskapets eiendom. Bestemmelser om dette er vanligvis inntatt i selskapets vedtekter. En aksjonær har eiendomsrett og medbestemmelsesrett i selskapet på lik linje med de øvrige aksjonærer. En del slike selskaper har også aksjonærer med leierett til et forretningslokale, men de er ikke boligaksjeselskaper og ikke omfattet av reglene nedenunder.

Et boligaksjeselskap har store likheter med et borettslag, men er ikke underlagt borettslovens regler. Frem til den tidligere borettslagslov som trådte i kraft 1. juli 1960, kunne man velge mellom disse to selskapsformene, men deretter var borettslagsformen påbudt. Senere ble det igjen lov å stifte boligaksjeselskaper i nybygg, men ikke i eksisterende bygg. Da den nye borettslagsloven (lov om burettslag av 6. juni 2003) trådte i kraft 15. august 2005, ble borettslagsformen på ny enerådende.  Forbudet mot å stifte boligaksjeselskap rammer også omdanning fra et ordinært aksjeselskap til et boligaksjeselskap, gjennom en endring av vedtektene. Men et boligaksjeselskap som var lovlig stiftet før borettslagsloven trådte i kraft,  trenger ikke omdanne seg til borettslag og boligaksjeselskapene kan derfor leve videre.

Det følger av borettslagsloven § 1-4 at viktige deler av borettslagsloven også gjelder for boligaksjeselskap som er stiftet før 15. august 2005, blant annet gjelder det hele kapittel 5 om andelseierens rett til å bruke en bolig i selskapet. Av dette følger det også at retten til å bruke en bolig ikke lenger er underlagt husleieloven. Borettslagsloven legger også opp til at boligaksjeselskaper kan omdannes til borettslag.

• Lov om burettslag. Lovdata.no