Byggherre, betegnelse på den som utfører et bygge- eller anleggsarbeid. I dag brukes vanligvis uttrykket tiltakshaver. Byggherren (tiltakshaveren) kan være en enkeltperson, for eksempel grunneieren eller en som bygger etter avtale med grunneieren. Det kan også være et foretak, en organisasjon e.l. Plan- og bygningsloven § 23-2 bruker følgende definisjon: «Tiltakshaver etter denne lov er den person eller foretak tiltaket utføres på vegne av.»

Byggherren (tiltakshaveren) har i utgangspunktet ansvaret overfor kommunen for at byggearbeidet utføres i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og arealplaner. Ansvaret for søknader, prosjektering, utføring og kontroll av tiltaket kan (og skal) overføres til andre som har særlig kompetanse på de enkelte elementene i byggeprosjektet, se ansvarsrett. Byggherren (tiltakshaveren) eller hans ansvarlige samarbeidspartnere har blant annet ansvar for at bygget tilfredsstiller krav til energiforbruk, lydisolasjon, inneklima, personsikkerhet, miljø og brukbarhet, og funksjonen innebærer også ansvar for at byggearbeidene foregår på en sikkerhetsmessig og miljømessig forsvarlig måte.

Noen foretak er spesialisert som profesjonelle byggherrer. Disse bygger opp en egen ekspertise og organisasjon som ivaretar byggherrens interesser. Større offentlige etater, industribedrifter, kommuner og boligselskaper er eksempler på slike byggherrer. For statens byggevirksomhet har Statsbygg denne funksjonen; for Forsvaret har Forsvarsbygg byggherreoppgaven. Byggherrene har sin egen organisasjon, Byggherreforeningen, som ivaretar deres interesser.

  • Frode Innjord (red.), Plan- og bygningsloven med kommentarer, (2010).
  • Odd Jarl Pedersen m.fl, Plan- og bygningsrett, (2. utg. 2012).

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.