Prioritet, fortrinnsrett, brukes i rettsspråket også om plass i en rekkefølge: første prioritet, annen prioritet og så videre. Ved oppgjør av insolvente bo dekkes enkelte prioriterte fordringer før de vanlige fordringer, mens atter andre er «etterprioritert», det vil si at de bare dekkes dersom de øvrige er blitt dekket fullt ut. For flere konkurrerende rettigheter i en ting, for eksempel en fast eiendom, bestemmes prioriteten som utgangspunkt etter tidspunktet for rettighetenes stiftelse, slik at den eldre rett går foran den yngre.

For rettigheter som får rettsvern ved tinglysing eller registrering i et annet realregister, trer imidlertid registreringstidspunktet i stedet for stiftelsestidspunktet. En rettighetshaver som har ervervet sin rett ved avtale, må imidlertid respektere en eldre rett selv om denne ikke er registrert eller er blitt registrert senere, dersom han kjente eller burde ha kjent den da hans egen rett ble registrert. Rettserverv som blir registrert samme dag, får likestilt prioritet, dog slik at utleggs- og arrestforretninger går foran annet rettserverv, jfr. tinglysingsloven av 7. juni 1935 §§ 20–22.

Prioritetens betydning viser seg klarest når den beheftede ting blir tvangssolgt og salgssummen ikke er stor nok til å gi dekning til alle rettighetshavere. En bedre prioritert rett skal da dekkes fullt ut før den dårligere prioriterte får noe.

Den prioritetsorden som følger av loven, kan i en viss utstrekning endres ved avtale mellom de berørte parter.

Ved stiftelsen av en rett kan det avtales at den skal ha en dårligere plass i prioritetsrekken enn den ville ha fått etter de legale regler; ved en pantsettelse forbeholder for eksempel pantsetteren seg rett til senere å påhefte eiendommen en bedre prioritert panterett for et visst beløp. Man taler da om et prioritetsforbehold.

En rettighetshaver som har oppnådd en viss prioritet, kan på et senere tidspunkt godta å gå ned i prioritet, for at en dårligere prioritert rettighet skal kunne rykke opp, eller for at eieren skal kunne plassere en ny heftelse på den plassen som blir ledig. Her taler man om prioritetsvikelse.

Som en prioritetsavtale kan man også oppfatte en avtale om opptrinnsrett, altså en avtale om at en etterstående heftelse skal rykke opp i den ledige prioritet hvis en foranstående heftelse faller bort. En slik opptrinnsrett følger imidlertid også av alminnelige rettsregler.

Et prioritetsforbehold eller en prioritetsvikelse fra en panthavers side må påføres pantobligasjonen og tinglyses.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

23. september 2015 skrev Anders Sørby

Hei.

Dersom to panthavere har inngått en prioritetsavtale med eier av et panteobjekt, kan panthaverne senere endre prioritetsrekkefølge seg i mellom eller må en slik endring gå via eier av pantobjektet for å være gyldig?

1. oktober 2015 skrev Jon Gisle

Det er jeg ikke sikker på. Er det noen av leserne som har svaret?

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.