Med få unntak har vi i Norge hatt folke- og boligtelling hvert tiår siden 1890. Dessuten er det foretatt noen spesielle boligundersøkelser, bl.a. Eilert Sundts arbeid om boligforholdene i Oslo så tidlig som i 1858. I 1967, 1973, 1981, 1988 og 1995 foretok Statistisk Sentralbyrå representative boligundersøkelser som omfattet hele landet.

Opplysningene nedenfor om boligforholdene i Norge er basert på materialet fra folke- og boligtellingene, hvorav den seneste ble avholdt 2001.

I Norge er det (2005) ca. 3,7 millioner bygninger, herav 1,4 millioner boligbygninger. Siden 1950 har antall boliger blitt fordoblet: Det er 2 millioner bebodde boliger; 1,1 millioner eneboliger og en halv million leiligheter. Siden den første boligtellingen har boligforholdene/boligstandarden bedret seg i takt med velstandsutviklingen. Størrelsen på boligene har økt; i 2001 hadde gjennomsnittsboligen 4,1 rom mot 3,6 i 1980. Antall personer per rom gikk ned fra gjennomsnittlig 1,95 i 1890 til 1,10 i 1930 og til 0,60 i 1990 og 2001. Oppstillingen nedenfor viser utviklingen i antall boliger og botetthet målt med bosatte personer per bolig og rom fra 1950-tellingen og frem til 2001-tellingen.

Den vesentlige bedringen i botettheten henger sammen med stor boligbygging i etterkrigstiden – over 1,54 millioner boliger, dvs. 78 % av boligmassen, er bygd i perioden 1946–2001. Boligproduksjonen var på topp i 1970-årene, da det i gjennomsnitt ble fullført rundt 40 000 nye boliger i året. Utover i 1980-årene og frem til 1993 sank antallet til under 16 000. Det ble bygget flere boliger utover i 1990-årene, men produksjonsindeksen flatet igjen ut etter tusenårsskiftet.

Omfattende forbedring av de eldre boligene har dessuten medført en betydelig høyere boligstandard, både når det gjelder teknikk og utstyr, for de fleste mennesker i landet.

I tabellen under er boligene fordelt etter byggeår.

Storparten av boligene, 61 %, består av frittstående eneboliger (herunder våningshus på gårdsbruk), rekkehus, horisontaldelte tomannsboliger og andre mindre hus med færre enn tre etasjer. I 2001 utgjorde eneboligene 57 % av alle boliger med oppgitt hustype, mens rekkehus utgjorde 13 %, horisontaldelte tomannsboliger og andre mindre hus utgjorde 8 % og boligblokkene utgjorde 17,5 % av alle boliger.

Nedenfor gis en oversikt over den prosentvise andel av boliger med innlagt WC og bad i boligen.

I 2001 hadde 97 % av befolkningen boliger med innlagt WC, og 97 % hadde innlagt bad. At andelen personer er høyere enn andelen boliger med slikt utstyr, henger sammen med at det gjennomgående er mindre husstander som bor i de dårlig utstyrte boligene. Spesifikasjoner om utstyrsstandard etter befolkningens alder viser at en mindre andel eldre mennesker har boliger med WC og bad enn befolkningen som helhet.

Privateid bolig 62,5 %
Andelsbolig el.l. 14,1 %
Tjenestebolig 1,0 %
Andre leieforhold 19,3 %
På andre vilkår 3,1 %
Eneboliger 8 024 38 %
Tomannsboliger 1 917 9 %
Rekkehus, kjedehus og andre småhus 2 909 14 %
Boligblokker 6 338 30 %
Bygning for bofellesskap 1 100 5 %
Under 50 % bruksareal til bolig 811 4 %
Boliger med
År WC Bad
1960 46 % 45 %
1970 72 % 66 %
1980 89 % 88 %
1990 96 % 96 %
2001 97 % 97 %
Bebodde boliger
Antall Prosent
1900 og tidligere 127 366 6,5
1901–1945 289 090 15
1946–1960 358 209 18,3
1961–1970 308 484 15
1971–1980 374 184 19
1981–1990 294 013 15
1990–2001 210 185 11
Sum 1 961 548
Antall boliger Antall bosatte per
År bolig rom
1950 889 000 3,53 0,92
1960 1 075 000 3,27 0,77
1980 1 524 000 2,7 0,7
1990 1 751 000 2,4 0,6
2001 1 961 548 2,3 0,6
Boligenheter
1946 6 649
1950 22 395
1955 32 128
1960 26 773
1965 27 585
1970 36 533
1975 40 990
1980 32 276
1985 26 014
1990 26 478
1995 19 059
2000 19 145
2002 21 099

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.