Forretningsbank, bank som drives som aksjeselskap, og som skaffer seg midler til sin virksomhet ved å ta imot innskudd fra en ubestemt krets av innskytere. Forretningsbank er en av to hovedtyper bank i Norge. Den andre er sparebank.

Etter loven om forretningsbanker av 24. mai 1961 kreves det tillatelse fra myndighetene, det vil si konsesjon, for å opprette og drive en forretningsbank og for å utvide aksjekapitalen.

Bankene er underlagt offentlig tilsyn fra Finanstilsynet, og er pliktige til å stå tilsluttet et banksikringsfond. Bankene har konti i Norges Bank og deltar i betalingsavregningen, bank clearing.

Forretningsbankene ble opprettet for å kunne tilfredsstille bedriftenes behov for kortsiktig driftskreditt, og for sikker plassering av overskuddslikviditet.

I dag utgjør utlån omtrent 75 prosent av forretningsbankenes aktiva, mens det øvrige er plassert i verdipapirer og innskudd i andre banker. En betydelig del av utlånene går til større bedrifter i industri, varehandel, oljevirksomhet og skipsfart, men utlån til lønnsmottakere har kommet til å spille en stadig større rolle.

På tilsvarende måte har sparebankene beveget seg inn på forretningsbankenes tradisjonelle område ved å skaffe seg flere bedriftskunder. Tilnærmingen mellom de to bankgruppene har lagt forholdene til rette for fusjoner mellom forretnings- og sparebanker.

Mer enn 60 prosent av de midler forretningsbankene har til forvaltning, er innskudd fra allmennheten. En mindre del skriver seg fra sertifikat- og obligasjonslån.

Banker som har stor internasjonal virksomhet, kan ha betydelige innskudd og lån fra utenlandske banker. I krisesituasjoner kan bankene låne i Norges Bank, sentralbanken.

Bankenes egenkapital, som enten er skutt inn av aksjonærene eller er tilbakeholdte overskudd (fondsopplegg), utgjør mindre enn 10 prosent av forvaltningskapitalen.

Etter loven må den ansvarlige kapital, det vil si aksjekapitalen med tillegg av opplagte fond, ansvarlig lånekapital og liknende, utgjøre minst 8 prosent av et nærmere definert beregningsgrunnlag. I dette grunnlaget er de enkelte aktivaposter vektlagt i forhold til kredittrisikoen. Også poster utenom balansen inngår i beregningsgrunnlaget.

En forretningsbank skal ha et styre med fra 5 til 9 medlemmer. Bankens sjef, administrerende direktør, skal være medlem av styret og ha den daglige ledelse. De øvrige styremedlemmer velges av representantskapet; ett av disse skal være ansatt i banken.

Representantskapet skal ha 15, 30 eller 45 medlemmer. Bankens aksjonærer velger på generalforsamlingen 11/15 av disse, mens de ansatte velger 4/15

Forretningsbankene står tilsluttet Finans Norge. De bankansatte står tilsluttet Finansforbundet. Forretningsbankene hadde tidligere sitt eget banksikringsfond, men dette ble i 2004 slått sammen med sparebankenes fond.

Før de første forretningsbankene ble opprettet, drev velstående personer bankiervirksomhet. Blant de første var den innvandrede slesviger Nicolai Andresen, som etablerte seg i Christiania i 1809, og Thos. Joh. Heftye & Søn i 1818.

Den første norske forretningsbank, Christiania Bank og Kreditkasse, ble stiftet 1848 under navnet Christiania Creditkasse. Deretter fulgte Bergens Privatbank 1855, Den norske Creditbank 1857, Nordenfjeldske Kreditbank 1868.

Senere ble det stadig opprettet nye banker. Under jobbetiden under første verdenskrig var etableringsvirksomheten hektisk, og ved utgangen av 1919 fantes det 195 forretningsbanker. Av disse måtte hele 125 innstille under bankkrisen i de følgende år. Enkelte av dem ble rekonstruert, og i noen tilfeller ble det opprettet nye banker i stedet for dem som ble avviklet.

I 1938 var antall forretningsbanker 105, i 1950 var det 89 og i 1960 bare 68. Deretter fulgte en bølge av sammenslutninger slik at ved utgangen av 1995 var det 18 selvstendige forretningsbanker igjen.

Konsentrasjonsprosessen skjedde dels ved at to eller flere forholdsvis jevnstore banker sluttet seg sammen, og dels ved at mindre distriktsbanker ble overtatt av en større forretningsbank.

I 1980-årene økte tallet på forretningsbanker igjen, dels fordi det for første gang siden 1948 ble opprettet nye norske, og dels fordi utenlandske banker i 1984 ble gitt tillatelse til å drive bankvirksomhet i Norge, noe som særlig banker i andre nordiske land benyttet seg av.

I 2003 var det 22 forretningsbanker i landet. DnB var den største med 40 prosent av den samlede forvaltningskapital, mens de fire neste var utenlandske. De hadde nesten like stor andel. Forretningsbankene har en høyere konsentrasjon enn sparebankene.

I 1960-årene bygde de største bankene ut et omfattende filialnett, men fra midten av 1980-årene ble nettet redusert i takt med automatisering av banktjenester og bankenes krav til rasjonell drift.

Forretningsbankenes virkefelt er blitt større ved at flere kredittforetak ble omgjort til banker og sluttet sammen med andre forretningsbanker. Norges Hypotekforening for Næringslivet, som var stiftet i 1927 og skiftet navn til Norgeskreditt i 1988, ble omgjort til aksjeselskap i 1992 og i 1996 overtatt av Christiania Bank og Kreditkasse, som i dag er en del av Nordea.

Landets tre bykredittforeninger, som alle var stiftet i 1907, forsvant som egne enheter. Den nordenfjelske overførte sin virksomhet til Bolig- og Næringsbanken. Den østenfjelske fikk navnet Realkreditt og tok opp i seg Kredittforeningen for varehandelen (opprinnelig Kjøpmennenes kredittforening fra 1934), før den i 1993 gikk inn i DnB. Den vestenfjelske ble fusjonert med Norgeskreditt og gikk dermed inn i Kreditkassen.

Kredittforetakenes bransjeorganisasjon ble i 1993 overført til Bankforeningen, og er i dag en del av Finans Norge.

En tilsvarende utvikling fikk landets to skipshypotekbanker. Norges Skibs Hypothekbank, som ble etablert i 1916 av Kreditkassen og Den norske Creditbank, ble overtatt av Den norske Bank i 1994. Norges Skibshypotek A/S, som ble stiftet i 1928 i Bergen, ble i 1993 fusjonert med Bergens Skillingsbank, som senere ble kjøpt av Svenska Handelsbanken.

Porteføljen av skipslån ble overtatt av den nederlandske Nedship Bank, som noen år senere også overtok den tilsvarende portefølje fra Redernes Skibskreditforening. Denne var etablert i 1929 i Kristiansand.

I 1990-årene ble forretningsbanker og forsikringsselskaper knyttet tettere sammen. Vital forsikring ble overtatt av Den norske Bank, Gjensidige-selskapene gikk sammen med Sparebanken NOR. Det samme skjedde på sparebanksiden, der Samvirke forsikring ble en del av Sparebank 1-gruppen. På sin side har enkelte forsikringsselskaper startet bankvirksomhet.

  • Petersen, Kaare: Kredittpolitikken i støpeskjeen : forretningsbankenes historie i etterkrigstiden, 1982
  • Petersen, Kaare: Bankkriser og valuta-uro : forretningsbankenes historie i mellomkrigsårene, 1982
  • Petersen, Kaare: Forretningsbankenes historie : de første 70 årene, 1986

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.