Samvirkelag, forbruksforening eller kooperativ forening, åpen sammenslutning av forbrukere som har til formål å bedre sine medlemmers økonomiske og sosiale kår ved at de som forbrukere også omsetter varene og evt. også produserer dem. Ordet brukes også om forbrukerbevegelsens utsalg.

Den første kooperative forening, The Rochdale Society of Equitable Pioneers, ble registrert 24. okt. 1844 av 28 vevere i byen Rochdale i England. Kooperasjonen i Norge hadde sin egentlige begynnelse omkring 1850, men først i 1860-årene fikk bevegelsen vind i seilene, da det ble dannet samvirkelag rundt om i landet. 1877 var antallet nådd opp i 250. Etter en sterk tilbakegang i siste del av 1800-tallet ble det vakt ny interesse for saken. Advokat Ole Dehli var i 1892 i England med offentlig stipendium for å studere arbeiderspørsmål. Der lærte han den kooperative bevegelsen å kjenne, og i 1894 stiftet han Kristiania Kooperative Selskab, som startet sin virksomhet i 1895. Han arbeidet også for å gjenskape det landsforbund som var blitt stiftet like før krisen i 1878 og som kort etter ble oppløst. Først i 1906 lyktes det imidlertid å få sammenkalt et landsmøte som førte til at Norges Kooperative Landsforening (NKL) ble stiftet. Bevegelsen vokste jevnt, og står ved inngangen til 2000-tallet for ca. 1/4 av dagligvareomsetning i Norge, Coop.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.