Presbyter, (av presby-), 'eldste'; i Det nye testamente betegner presbyter et embete eller en æresrang innenfor menigheten. Ordet har sin bakgrunn i det jødiske samfunn, hvor alder gav autoritet. Gjennom bruken om et kirkelig embete ble presbyter med tiden et sakralt ord. Den sakrale betydningen ble overtatt av kirkelatin og gikk derfra inn i de moderne språk i betydningen prest. Forholdet mellom presbyterstillingen i Det nye testamente og andre tillitsverv er uklart og omstridt. På 100-tallene e.Kr. fantes et tredelt kirkelig embete: diakon, presbyter og biskop. Disse representerer de tre ordinasjonsgradene som finnes i den ortodokse, den romersk-katolske og den anglikanske kirke i dag.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.