presbyter

Presbyter betegner i Det nye testamentet et embete eller en æresrang innenfor menigheten. Ordet har sin bakgrunn i det jødiske samfunnet, hvor alder gav autoritet. Gjennom bruken om et kirkelig embete ble presbyter med tiden et sakralt ord. Den sakrale betydningen ble overtatt av kirkelatin og gikk derfra inn i moderne språk i betydningen prest.

Faktaboks

Uttale
presbˈyter
Også kjent som

av presby-, «eldste»

Forholdet mellom presbyterstillingen i Det nye testamentet og andre tillitsverv er uklart og omstridt. På 100-tallene e.Kr. fantes et tredelt kirkelig embete: diakon, presbyter og biskop. Disse representerer de tre ordinasjonsgradene som finnes i den ortodokse, den romersk-katolske og den anglikanske kirke i dag.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg