Allalderlitteratur er litterære tekster som henvender seg samtidig til både en barneleser og en voksenleser, med en dobbel fortellerstemme.
Faktaboks
- Også kjent som
-
All-alder-litteratur, allaldersbok, allaldersbøker
Begrepet ble etablert av Jon Fosse i 1997, som en respons på at han mente at barnelitteraturen var undervurdert. Problemstillingen er eldre, og det norske begrepet svarer til en viss grad til de engelske begrepene crossover literature («grenseoverskridende litteratur»), ambiguity («tvetydighet») og dual-audience-texts («tekster med to målgrupper»).
Barbara Wall definerer tre ulike adressater i barnebøker: double adress, single adress og dual adress.
- I den første typen tekster er det flere lag i teksten som henvender seg til ulike lesere; som når Jo Nesbø og Bjørn Sortland legger inn referanser til den voksne høytleseren i sine barnebøker.
- I den andre typen tekster er kun barn eller voksne skrevet inn i teksten som implisitte lesere. Et av mange eksempler på slike barnebøker er Gutta i trehuset.
- Den tredje typen tekster henvender seg til en leser som både barn og voksne kan identifisere seg med. Dette siste gjelder for eksempel Burnetts Den hemmelige hagen, Janssons Det usynlige barnet, og Lindgrens Sunnaneng; og selvsagt en lang rekke oppvekstromaner.
Bak spørsmålet om definisjoner av allalderlitteratur ligger også spørsmålet om hvilke tekster en voksen leser kan ha utbytte av, og om en voksen leser har flere emosjonelle lag som leser tekster på ulike måter.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.