Fam Ekman, norsk illustratør, barnebokforfatter, billedkunstner og grafisk designer. Hun er mest kjent for sine underfundige og nyskapende bildebøker som både fungerer som barnelitteratur og som billedkunst. Ekman har mottatt mange høythengende priser for sine bøker, blant annet Bokkunstprisen. Hun bor og arbeider i Oslo.

Hun er utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole 1965–69 og ved Statens Kunstakademi 1979–84.

Fam Ekman debuterte på et svensk forlag med bildeboken Det kan hända i 1969. Sju år senere, denne gang i Norge, kom gjennombruddet med den kritikerroste bildeboken Hva skal vi gjøre med lille Jill (1976). Her snudde hun opp ned på gjengse forestillinger om hva en barnebok kan eller bør være. Med tekst og illustrasjoner formidler hun ensomheten til lille Jill, en jente som ikke blir sett og forstått av sine foreldre. Jill søker i stedet trøst i kunsten på veggene i et museum, og til slutt forsvinner hun helt inn i bildenes verden og blir borte.

Siden har Ekman utgitt over tjue bøker med egne tekster og bilder, blant andre Rødhatten og ulven (1985), En sky over Pine-Stine (1987), Sonate for en fiolin (1989), Kattens skrekk (1992), Kaffebønneslekten (1996), Fredag den trettende (2004), Kall meg onkel Alf (2007), Stoff (2010) og Ved Mjøsa (2012). Noen av bøkene er ment kun for voksne, som blant annet den sorgmuntre kjærlighetshistorien Tilberedning av hjerter (1998).

I tillegg til egne bøker har Fam Ekman også illustrert andres tekster, blant andre samleutgaven Moro-vers av André Bjerke (1995), Arild Nyquists Slemme Lars (1987) og Sorg er en pike (1991) samt Sissel Solbjørg Bjugns Jente i bitar (1992). 

Bildebøkene til Fam Ekman appellerer til barn så vel som til voksne kunstskjønnere fordi hun klarer å forene det enkle, naive med det sofistikerte og mildt ironiske. Tekstene er knappe og underfundige, ofte med snev av vemodighet og humor. Tegningene er svært detaljrike mens selve bildekomposisjonene har minimalistisk preg, gjerne med innslag av dekorative elementer. Svart-hvitt er grunntonen, krydret med et begrenset utvalg dristige farger. Tegneteknikkene varierer mellom pennetegning, grafikk og kollasj. I flere bøker er det tydelige referanser til kjente kunstverk.

Det unike samspillet mellom tekst og bilde har skaffet henne internasjonal oppmerksomhet, og bøkene er oversatt til flere språk. Karakterene hennes er ofte ensomme voksenpersoner som lengter etter sosial kontakt. Historiene kan minne om fabler og eventyr.

Gjennom årene har hun mottatt en rekke priser, blant annet Brageprisen i 2003 og flere ganger Årets vakreste bøker og Bildebokprisen. I 1985 fikk hun den svenske utmerkelsen «Silverhornet», og i 1994 vant hun Nordiske Tegneres pris. Hun mottok Bokkunstprisen i 2003 og Riksmålsprisen i 2007. Bildebøkene hennes har vært omtalt og analysert i mange artikler og bøker, blant annet i Ingjerd Traaviks Innføring i bildeanalyse (2006), der et par av bøkene brukes som hovedeksempler.

Fam Ekman er medlem av Tegnerforbundet, hun har blitt antatt gjentatte ganger på Høstutstillingen og har deltatt ved flere kunstutstillinger. Hun er innkjøpt av Nasjonalgalleriet og Riksgalleriet. Videre har hun blant annet utsmykket barneavdelingen på det nye Rikshospitalet (1998) og har arbeidet som grafisk designer i NRK.

Fam Ekman er datter til skuespillerne Eva Henning og Hasse Ekman.

  • Birkeland, Tone, Gunvor Risa og Karin Beate Vold. (2005). Norsk barnelitteraturhistorie. Samlaget. 
  • Kaafjeld, Elin. (2003). «Kyss katta, for en billedbokkunstner!». I: Visuelt, Nr. 3.03. S 4-9 (intervju).
  • Traavik, Ingjerd. (2006). Innføring i bildeanalyse. Unipub forlag. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.