grad (militærvesen)

I alminnelighet svarer graden til en bestemt stilling eller funksjon. For eksempel er en bataljonssjef i den norske hæren oberstløytnant, mens sjefen for en forsvarsgren er generalmajor (tilsvarende kontreadmiral i Sjøforsvaret). I Norge, som i de fleste land, er det tre nivåer på generaler og admiraler, markert med to til fire stjerner. Forsvarssjefen er den eneste i den militære strukturen som har fire stjerner. Kongen og kronprinsen har samme grad (general i Hæren og Luftforsvaret; admiral i Sjøforsvaret) i kraft av å være øverstkommanderende for det norske forsvaret i henhold til Grunnlovens § 25. Flere land har også et laveste generalsnivå med én stjerne. I Norge regnes ikke denne graden (brigader) som general, men er høyeste stabsoffisersgrad.

Enkelte gradsbetegnelser har endret seg med tiden. Eksempelvis ble løytnant og fenrik tidligere kalt henholdsvis premierløytnant og sekondløytnant. Dagens brigader (og flaggkommandør i Sjøforsvaret) var tidligere oberst I.

Før enhetsbefalsordningen fra 1930 var norske befal inndelt i underoffiserer og offiserer; de sistnevnte med utdanning fra krigsskole. Fra 2016 gjelder en ny ordning, der tilsatt militært personell er delt inn i to grupper (søyler): Offiserer (OF) og spesialister eller spesialistbefal (OR). OR-betegnelsen samsvarer med andre lands gruppering av «other ranks», altså andre grader enn offiserer. I praksis tilsvarer dette det som de fleste land betegner som et underoffiserskorps.

Med den nye ordningen for militært tilsatte, og innføringen av spesialister, ble også deler av gradsstrukturen endret.

Ved siden av de militære gradene, kan sivilt fagpersonell i internasjonale operasjoner uten tilstrekkelig militær utdanning, gis såkalte C-grader (Civilian rank). Disse tilsvarer de militære OF- og OR-gradene, og synliggjør vedkommendes faglige ledelse og stillingsnivå.

• befal
• stabsoffiser
• flaggoffiser