barnesoldat

Ved siden av nasjonal lovgiving er det flere internasjonale avtaler som omhandler barn og barns rettigheter, også i væpnet konflikt. FNs barnekonvensjon er den mest sentrale. Den trådte i kraft i 1990, og alle FNs medlemsland, med unntak av USA, har sluttet seg til den. I 2000 vedtok FNs generalforsamling en tilleggsprotokoll om barn i væpnet konflikt. Barnekonvensjonen definerer som hovedregel de under 18 år som barn. Genèvekonvensjonene pålegger partene i en konflikt å treffe ethvert mulig tiltak for å hindre at personer under 15 år deltar direkte i fiendtlige handlinger og avstå fra å rekruttere slike.

Flere organisasjoner, som FNs barnefond (UNICEF), har definisjoner av barnesoldat. Ifølge UNICEF er det enhver person under 18 år som, med tvang, makt eller frivillig er blitt rekruttert eller brukt i en eller annen form for militært forsvar eller militær gruppe. Andre internasjonale organer har definert bruk av barn som soldater inn i menneskerettighetene. Blant annet har Den internasjonale straffedomstolen (ICC) klassifisert rekruttering av barn til en stridende gruppe som en krigsforbrytelse og en forbrytelse mot menneskeheten. i henhold til krigens folkerett. Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) har slått fast at bruk av barnesoldater er en av de verste former for barnearbeid, og forbyr dette. Den afrikanske union (AU) har forbudt bruk av barnesoldater og fastsatt 18 år som laveste grense for deltakelse i strid.

FNs generalforsamling opprettet i 1996 en spesialutsending for barn og væpnet konflikt (Special Representative of the Secretary-General for Children and Armed Conflict). Den har som mandat blant annet å styrke beskyttelsen av barn som rammes av væpnet konflikt, og å skape oppmerksomhet og samarbeid omkring problemstillingen.

FN har fastsatt 12. februar som den internasjonale dagen mot bruk av barnesoldater.

Bruk av barnesoldater har historisk sett vært utbredt, og er fortsatt vanlig i mange konflikter. Det er oftest, men ikke utelukkende, opprørsgrupper som bruker barn som soldater. Avhengig av hvilken definisjon som legges til grunn, og hvilken praksis som følges, rekrutteres også barn, i betydning personer under 18 år, til tjeneste i regulære forsvar i flere land.

Barn brukes til ulike oppgaver i en væpnet konflikt, avhengig av om de tjenestegjør i en regulær eller en irregulær militær styrke. Definisjonen av barnesoldat er ikke avgrenset til de som bærer og bruker våpen.

Regulære, nasjonale forsvar rekrutterer personer under 18 år til vanlig militærtjeneste. Dette gjelder blant annet land med profesjonelle, vervede forsvar, for eksempel Australia, Frankrike, Storbritannia, Tyskland og USA. Flere land tillater barn under 18 år i sine væpnede styrker så lenge foreldrene har gitt tillatelse, blant annet USA. Bahrain og Myanmar er også kjent for å ha barn i sine regulære væpnede styrker.

I andre land fastsetter verneplikten når en person kan kalles inn til tjeneste, blant annet i Norge, der laveste alder er 18 år. Barn i Norge kan dermed ikke inngå i, og bruke våpen, i en ordinær militær avdeling. Personer under 18 år kan derimot, på frivillig basis, gå inn i Heimevernsungdommen og få opplæring i noen militære ferdigheter, også skytetrening. Den norske forsvarsloven forbyr tvungen rekruttering av barn under 18 år til alle former for tjeneste i Forsvaret, også i krigstid. Den forbyr også opplæring i militær strid.

Flere land har ungdomsorganisasjoner med ulike former for militær eller halvmilitær trening, noen også egne skoler tilknyttet forsvaret med militær trening. Blant disse er Russland, som tar inn barn ned til 11–12-årsalderen i spesielle militære skoler. Enda yngre barn deltar i leirer hvor enkle militære ferdigheter står på programmet. Russland er også rapportert å ha brukt barnesoldater under krigen i Ukraina. Den russiske Wagner-gruppen skal ha brukt barnesoldater i Afrika.

I irregulære militære organisasjoner blir de fleste barnesoldater tvangsrekruttert, og som oftest ved at de blir bortført. Noen melder seg frivillig, blant annet som følge av fattigdom, som en strategi for å overleve eller fordi de ønsker å beskytte landsbyen eller familien.

Opprørsstyrker utnytter barn til mange funksjoner, blant annet til å spionere, lage mat og bære forsyninger – og som sexslaver. Barn er også brukt som selvmordsbombere.

For opprørsstyrker er rekruttering og opplæring av barnesoldater en billig måte å vokse på. Utviklingen av lette håndvåpen gjør det også lettere å bevæpne barn, slik at de kan delta i væpnede angrep. Barn er også lettere å forme og tvinge enn eldre.

Bruk av barnesoldater er utbredt i mange av vår tids militære konflikter, men antallet er ikke mulig å fastslå nøyaktig. Mellom 2005 og 2022 ble mer enn 105 000 barn, ifølge FN bekreftet rekruttert av væpnede grupper i et førtitalls land. Det reelle tallet anses å være langt høyere.

Blant landene der det er flest barnesoldater på 2020-tallet er Afghanistan, Colombia, Den demokratiske republikken Kongo, Den sentralafrikanske republikk, Jemen, Mali, Syria og Sør-Sudan. Det er oftest opprørsgrupper som bruker barnesoldater. Til disse hører Den islamske staten (IS) i Midtøsten, Boko Haram i Nigeria, al-Shabab i Somalia og den ugandiske opprørsgruppen Lord’s Resistance Army (LRA).

Barn har blitt brukt av og i militære styrker gjennom historien, dels som soldater, enda oftere med ulike oppgaver som bidro til at styrkene kan løse sine oppdrag. Ennå på 1600- og 1700-tallet var det ikke uvanlig at soldater hadde med seg familie, også barn, under langvarige felttog.

Barn er også gjennom historien blitt brukt som soldater og deltatt i militære kamper. Dette er kjent fra en rekke land og kriger. Blant annet hadde Napoleon barnesoldater, etter vår tids definisjon, i sine armeer. Barnesoldater var også vanlig i begge verdenskrigene. Også under den finske borgerkrigen tidlig på 1900-tallet deltok barnesoldater på begge sider av konflikten.

Barn deltok i flere lands militære styrker under andre verdenskrig. I sluttfasen satte Adolf Hitler inn barn, noen så unge som åtte år, i forsvaret av Berlin. Da hadde unge gutter blitt opplært i militær disiplin, og disipliner, i ungdomsbevegelsen Hitlerjugend i mer enn et tiår. Dette ble en viktig rekrutteringsarena for soldater til den tyske krigsmakten. Japan rekrutterte unge menn ned til 14 år til krigstjeneste, og 17-åringer som kamikaze selvmordspiloter. Barn under 18 år deltok også i sivil og militær motstandskamp, blant annet den jødiske motstanden i Polen. Norsk ungdom deltok i motstandskampen mot tysk okkupasjon.

Under den første golfkrigen, mellom Irak og Iran, brukte Iran barnesoldater i fremste linje – dels som skjold for de regulære styrkene, dels for å utløse miner.

Bruk av barnesoldater er overgrep mot barn og krenkelse av barns rettigheter. For mange har deltakelsen i væpnede konflikter alvorlige og langvarige følger. De blir nektet en normal oppvekst, med skolegang og helsetilbud, og blir utsatt for alvorlige psykisk overlast, som øker faren for å utvikle posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

Seksuelt misbruk av barnesoldater, særlig, men ikke bare, av jenter er vanlig, med de psykiske og fysiske skader dette innebærer. En del blir såret eller drept i kamper.

Mange blir tvunget til selv å delta i voldshandlinger. Det er vanlig at barnesoldater blir gitt, og venner seg til å bruke, ulike typer rusmidler. Dette skjer blant annet for å redusere hemninger mot å delta i overgrep, inklusive mot egne familiemedlemmer. Barnesoldater oppleves ofte som fryktløse og utholdende, noe som blant annet skyldes bruk av narkotika. Én metode opprørsgrupper bruker for å få psykisk overtak på barnesoldater og skape lojalitet til gruppen, er å tvinge dem til å begå drap eller utføre tortur.

Barn som deltar i militær aktivitet, definert som fiendtligheter, anses som medlemmer av den militære gruppen, og blir dermed lovlige mål etter krigens folkerett. Dette stiller regulære militære styrker overfor etiske dilemmaer, som også inngår i treningen av norske soldater som skal tjenestegjøre i internasjonale operasjoner der de kan regne med å stå overfor barnesoldater. Etisk råd for forsvarssektoren (EFR) har utarbeidet retningslinjer for hvordan norsk militært personell skal forholde seg i slike situasjoner.

Også NATO har truffet tiltak for å beskytte barn i væpnet konflikt, enten de deltar i konflikten eller ikke. Ett forhold NATO har tatt stilling til, er når barnesoldater blir tatt til fange eller overleveres til alliansens styrker. Barnesoldater skal da først og fremst betraktes og behandles som ofre for overgrep. NATO etterlever blant annet Vancouver-prinsippene fra 2017, som er utarbeidet for at fredsbevarende styrker skal bidra til å forhindre at væpnende styrker og grupper rekrutterer og bruker barnesoldater. Over hundre av FNs medlemsland, blant dem Norge, har sluttet seg til prinsippene.

• krig
• krigens folkerett
• menneskerettigheter