eksamen

For norsk skole er skriftlig eksamen utviklet av Utdanningsdirektoratet , og er lik for hele landet. Dette kalles også sentralt gitt eksamen. Muntlige eksamener og muntlig-praktisk eksamen er utviklet av kommunen eller fylkeskommunen. Dette kalles lokalt gitt eksamen .

Eksamen kan ha en forberedelsesdel knyttet til et tema som er viktig i eksamen. I forberedelsesdelen er alle hjelpemidler er tillatt. Lærere kan gi veiledning i forberedelsestiden, men det er ikke adgang til å gi undervisning.

I videregående opplæring trekkes elevene til eksamen etter bestemte regler. Se eksamenstrekk.

• Eksaminand er den som svarer, altså eleven eller studenten.
• Eksaminator er den som stiller spørsmålene eller gir oppgaven.

Eksamen har vært under sterk kritikk for uheldig tilbakevirkning på undervisningen. Den har også vært regnet som upålitelig og tilfeldig og for å skape en usosial konkurranseånd i skolearbeidet. Som følge av kritikken har man forsøkt å utfylle vurderingen med standpunktprøver og standpunktkarakterer.

Når eksamen på tross av kritikken og usikkerheten likevel er beholdt, er det av to grunner: den betyr en kontroll med lærernes og elevenes arbeid, og den legger forholdene til rette for en mer ensartet bedømmelse over hele landet. Dette får en viss vekt når det er stor søkning til enkelte læresteder eller studieretninger, og når opptaket ikke skal få karakter av å være tilfeldig.

Eksamenskonseptet går tilbake til Kina for ett par tusen år siden, i Europa til middelalderen i form av disputaser, i nyere tid i form av skriftlige prøver, delvis supplert av muntlige.

• eksaminand
• eksaminator
• eksaminatorisk
• eksaminere
• examen
• grunnskolen
• videregående opplæring