Svenneprøve, ferdighetsprøve i håndverksfag. Omfatter prøving i utførelse av et fagarbeid (praktisk prøve) og en teoriprøve. Den praktiske prøven består av tre deler: en planleggingsdel, en gjennomføringsdel og en dokumentasjonsdel (egenvurdering/oppsummering). Kandidaten skal levere et fullverdig salgbart produkt eller en fullgod tjeneste. Lærlinger skal meldes til den prøve som ligger nærmest utløpet av læretiden. Bestått eksamen fra skole kan gi fritak for teoriprøven. Kandidater som ikke har vært lærling på lærekontrakt, må dokumentere 25 % lengre praksis i faget enn den fastsatte læretid før prøven kan avlegges. Etter bestått svenneprøve blir det utstedt svennebrev.

Svenneprøve ble innført i laugstiden (i Danmark og Norge 1762) som kontrollmiddel for lærlingenes opplæring i de forskjellige håndverksfag. Prøven falt bort sammen med laugene ved lov av 1839, som forbød opprettelse av nye laug og brakte de gamle til opphør. Den siste rest av den gamle svenneprøve ble opphevet i 1866, da det ble innført uinnskrenket næringsfrihet uten prøveavleggelse eller godtgjøring av fagdyktighet. Det førte til mange misligheter, og i 1881 ble det innført frivillig svenneprøve. Da dette ikke var tilfredsstillende, ble svenneprøve ved lov i 1894 gjort til betingelse for oppnåelse av håndverksborgerskap. Se også fagprøve og prøvenemnd.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.