Hattemaker er en håndverker som lager hatter til både kvinner og menn, mens en herrehattemaker bare lager hatter for menn.
Det finnes ikke noe utdanningstilbud innen faget i Norge i dag, og de som ønsker å jobbe med hodeplagg utdanner seg til modist.
Hattemakerfaget er kjent i Norge fra begynnelsen av 1500-tallet som hattstafferer, men det spilte liten rolle før etter 1700. I Bergen hadde herrehattemakerne laug fra 1685, i Oslo først fra 1739. På slutten av 1700-tallet hevdet faget seg så godt at Norge kunne eksportere hatter. Antallet herrehattemakere steg til midten av 1800-tallet, da den fabrikkmessige hattefremstilling etter hvert fortrengte dem. Fra 1960-tallet har bruken av hatt blitt stadig sjeldnere blant norske menn, og som et resultat av sviktende etterspørsel ble også utdanningsmulighetene færre.
I dag finnes det svært få faglærte hattemakere i Norge.
«Det er forskjell på kong Salomon og Jørgen hattemaker» er et uttrykk som brukes om forskjell på en som er rik og mektig og en som er fattig og ubetydelig (Kilde NAOB). Uttrykket stammer fra dikteren Ludvig Holberg. Alf Prøysens vise Jørgen Hattemaker er laget med utgangspunkt i uttrykket.
Uttrykket «Mad as a hatter», eller gal som en hattemaker på norsk, har angivelig sitt opphav i at hattemakere i England på 1800-tallet benyttet en kvikksølvblanding for å øke hattenes holdbarhet. Blandingen var svært giftig og påvirket hattemakerens psyke, og kunne også forårsake for tidlig død. Hattemakeren i Lewis Carrolls bok Alice i eventyrland kalles Hatter i boken, men refereres gjerne til som The Mad Hatter.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.