jevndøgn

De to jevndøgnene – vårjevndøgn (γ) og høstjevndøgn (Ω) – befinner seg i de to skjæringspunktene mellom solbanen (ekliptikken) og himmelens ekvator.

Jevndøgnspunktene av /Norsk tilpasning: Maria Hammerstrøm. CC BY SA 3.0

Jevndøgn er de to døgnene i året da Solen overalt på Jorden står opp i østpunktet og går ned i vestpunktet. Ser man bort fra refraksjonen er dag og natt like lange ved jevndøgn.

To ganger i året står solsenteret i himmelens ekvator: Ved vårjevndøgn, 20. eller 21. mars, i vårjevndøgnspunktet (i stjernebildet Fiskene) og ved høstjevndøgn 22. eller 23. september, i høstjevndøgnspunktet (i stjernebildet Jomfruen).

Siden kalenderåret ikke er like langt som det tropiske året, vil jevndøgn og solverv ikke falle på samme dato hvert år. Det skjer en variasjon i en fireårs periode og dessuten en progressiv forskyvning gjennom 400 år.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg