Dagan, vest-semittisk gud. En av de viktigste gudene i Mesopotamia og Syria. Dagonkulten, som er nevnt i kilder allerede fra midten av det 3. årtusen fvt., spredte seg over hele det gamle Midtøsten og er bevitnet på viktige kultsteder som Mari, Ebla og Ugarit.

I Palestina (Kanaan) omtales Dagon fra slutten av 2. årtusen fvt. Ifølge Den hebraiske bibelen var han filisternes hovedgud med tempel bl.a. i Ashdod (1 Samuelsbok 5,1–7).

Til tross for at Dagon opptrer i mange sammenhenger i ulike kulturer i det gamle Midtøsten, er svært lite kjent om hans funksjon og teologi. Ulike forsøk har vært gjort på å forklare gudenavnet etymologisk (fra dag, 'fisk', dagan, 'korn', og fra en semittisk rot *dgn, 'regn, skyer'), men ingen av de eksisterende forklaringer er blitt allment akseptert. Likevel tyder mye på at Dagon var en typisk vest-semittisk vær- og fruktbarhetsgud av samme type som Baal.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.