Dagon

Dagon er den hebraiske formen av gudenavnet Dagan, en vest-semittisk gud som ble en av de viktigste gudene i Mesopotamia, det gamle Syria og senere også blant filistrene. Til tross for at Dagan opptrer i mange sammenhenger i ulike kulturer i det gamle Midtøsten, er svært lite kjent om hans funksjon og teologi.

Ulike forsøk har vært gjort på å forklare gudenavnet etymologisk (fra dag, 'fisk', dagan, 'korn', og fra en semittisk rot dgn, 'regn, skyer'), men ingen av de eksisterende forklaringerne er blitt allment akseptert. Likevel tyder mye på at Dagan var en typisk vest-semittisk vær- og fruktbarhetsgud av samme type som Baal.

Hans kult er nevnt i kilder allerede fra midten av 2000-tallet fvt. Sargon av Akkad (cirka 2334–2279 fvt.) skal ha ment at Dagan hadde hjulpet ham å erobre øvre del av Mesopotamia. Dagan omtales også i tekster fra oldtidsbyen Mari fra første del av 1000–tallet fvt. I Ebla ble Dagan betraktet som byens hovedgud og omtalt som «Herren». I det sørlige Mesopotamia ble Dagan noen ganger sammenblandet med guden Enlil.

Kulten spredte seg etter hvert også vestover. I oldtidsbyen Ugarit i dagens nordvestlige Syria var et av byens hovedtempler viet til Dagan, men de mange religiøse tekstene som er funnet, gir ham ingen stor rolle. Noen steder omtales han imidlertid som guden Baals far. Dette på tross av at guden El vanligvis regnes som dennes far.

I Palestina (Kanaan) omtales Dagon fra slutten av 1000-tallet fvt. Ifølge Det gamle testamentet og Tanakh var han filisternes hovedgud med tempel blant annet i Ashdod (1 Samuelsbok 5,1–7). Dagans kult fortsatte helt frem til det siste århundret før vår tidsregning. 1. Makkabeerbok forteller at den jødiske presten Jonatan brente ned Dagans tempel i Ashdod.