Dagan, vest-semittisk gud. En av de viktigste gudene i Mesopotamia og Syria. Dagonkulten, som er nevnt i kilder allerede fra midten av det 3. årtusen fvt., spredte seg over hele det gamle Midtøsten og er bevitnet på viktige kultsteder som Mari, Ebla og Ugarit.

I Palestina (Kanaan) omtales Dagon fra slutten av 2. årtusen fvt. Ifølge Den hebraiske bibelen var han filisternes hovedgud med tempel bl.a. i Ashdod (1 Samuelsbok 5,1–7).

Til tross for at Dagon opptrer i mange sammenhenger i ulike kulturer i det gamle Midtøsten, er svært lite kjent om hans funksjon og teologi. Ulike forsøk har vært gjort på å forklare gudenavnet etymologisk (fra dag, 'fisk', dagan, 'korn', og fra en semittisk rot *dgn, 'regn, skyer'), men ingen av de eksisterende forklaringer er blitt allment akseptert. Likevel tyder mye på at Dagon var en typisk vest-semittisk vær- og fruktbarhetsgud av samme type som Baal.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.