Advaita, ikke-dualisme, representerer en hovedstrømning i indisk filosofi og religion. Advaita finnes allerede i upanishadene, og har i nyere tid hatt en dominerende stilling. Sin klassiske utforming har advaita fått av Shankara på 700-tallet, og utgjør, ved siden av dvaita (dualisme) og vishishtadvaita (betinget dualisme), en viktig retning innen vedanta. Ifølge advaita eksisterer bare én ytterste virkelighet, oftest kalt brahman, og alle synlige fenomener er resultat av maya, illusjon. Den enkelte sjel, atman («Selvet»), er dypest sett identisk med brahman, og når denne identitet erkjennes, oppnås frelsen, moksha (frigjøring), hvorved all tilsynelatende mangfoldighet forsvinner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.