Supervulkan er et upresist navn på vulkaner som har større og mer katastrofale utbrudd enn noen av dem man har direkte kjennskap til fra menneskenes historie. Produktene av slike utbrudd; utslynget lava, vulkansk aske og annet pyroklastisk materiale, kan måles i volumer på hundrevis, opptil tusenvis av kubikkilometer (1012 tonn), og følgene kan ha vært globale klimaendringer og massedød. Når en supervulkan har sitt utbrudd, vil et kjempemessig magmakammer under overflaten delvis tømme seg, og en vid propp av den overliggende jordskorpen synke inn langs en ringformet forkastning. Etter utbruddet vil en stor gryteformet fordypning (kaldera) i landskapet og enorme vulkanske avleiringer vitne om hva som har skjedd.

Tidligere utbrudd. Den siste aktive supervulkanen kan ha vært Lake Toba i Sumatra, der det var et enormt utbrudd for ca. 74 000 år siden. Under utbruddet ble det slynget så mye svoveldioksid og vulkansk aske ut i stratosfæren at klimaet ble kaldere gjennom lang tid, og mange livsformer døde ut. Foruten Lake Toba har man i de siste to millioner år hatt utbrudd av supervulkaner i Yellowstone og østlige California i USA samt i Lake Toupo i New Zealand.

I Yellowstone-området i USA synes det å ha vært utbrudd med store volumer av utkastet pyroklastisk materiale med ca. 600 000 års mellomrom. Ettersom det er 640 000 år siden siste store utbrudd, frykter man for at tiden nå er inne til at det utvikler seg en supervulkan der. Det øker frykten at grunnen hever seg, – noen steder mer enn 70 cm i løpet av noen få år. Dersom det skulle komme et tilsvarende enormt utbrudd som tidligere, kan titusenvis av mennesker omkomme. Over hele verden vil det bli matmangel og økonomisk krise, klimaet kan bli vedvarende kaldere og atmosfæren forgiftet.

I Norge fins en 40–50 km vid kaldera på Vøringplatået, 300 km vest for Bodø. Den antas knyttet til utbruddet av Thuleprovinsens platåbasalter i det nordatlantiske området for 50–55 mill. år siden.

I tidlig- og midtperm for 299–260 millioner år siden var det flere utbrudd fra supervulkaner i Oslofeltet. Sporene etter dem vises som store, ringformede kalderastrukturer og bergarter dannet under eksplosive utbrudd av glødende vulkansk aske (ignimbritter) og rhyolittisk lava.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.