arkont

Arkont var i flere byer i det gamle Hellas en tittel på de øverste embetsmennene, spesielt i Athen. Her var staten opprinnelig styrt av en konge, men ved siden av ham stilte man først en polemark (krigsherre), senere en arkont, som opprinnelig fungerte for livstid, men senere bare ti år og fra 682 fvt. bare ett år.

Faktaboks

uttale:
arkhˈont
etymologi:
av gresk, ‘hersker, fører’

I omtrent 682 fvt. ble de seks thesmotheter (lovgivere) innsatt, og disse sammen med «kongen», som bare hadde visse ofringer å foreta og ledelsen av visse rettssaker, polemark og arkhont, dannet så de ni arkonters kollegium, som under seg hadde administrasjonen og en del av rettsvesenet. Med demokratiets utvikling i Athen mistet de en stor del av sin innflytelse og hadde vesentlig bare ofringer og ledelsen av rettsvesenet. Domsmyndigheten hadde folkedomstolene, og arkonten førte bare forsetet i disse.

Året hadde navn etter den arkont som var ledende (arkon), som i Roma etter konsulene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg