arkont

Rådet av tidligere arkonter, Areopagosrådet, tok sitt navn fra Areopagos-høyden hvor de hadde sine møter. Dette rådet satt på livstid og var det mektigste politiske organet i Athen frem til demokratiets innførelse.

Areopagos-høyden sett fra Akropolis

Av Ingvar Brandvik Mæhle.

Lisens: CC BY SA 3.0

Arkont var i den greske antikken både et generelt begrep for embetsmennene (gresk archai) i en bystat (polis), og i flere bystater en spesifikk tittel på de høyeste embetsmennene. Vi har kun detaljert informasjon fra Athen om hvordan arkontene ble rekruttert, hvilken makt de hadde og hvordan dette endret seg over tid. I Sparta kalte de ikke sine øverste valgte embetsmenn for arkonter, men eforer.

Faktaboks

Uttale: arkhˈont
Etymologi: av gresk archon, ‘leder/ hersker’
Også kjent som: arkhont

Arkontene i Athen

I Athen skal staten opprinnelig ha vært styrt av en konge (gresk basileus), men fra 600-tallet fvt. var denne erstattet av først tre, deretter ni, arkonter. Arkontene hadde bare sin utøvende makt i ett år, men fikk deretter sete på livstid i det mektige eldsterådet, i Athen kalt Areopagosrådet.

Dette arkontkollegiet besto av følgende årlig valgte embetsmenn:

Arkonten

Den fremste var selve arkonten, førstearkonten, statens offisielle leder. Arkonten var eponym, det vil si at det var han som ga navn til året. Hver bystat hadde sin egen tidsregning, som de holdt orden på gjennom lister over eponyme embetsmenn (eforer i Sparta, konsuler i Roma). Greske historikere, for eksempel Diodoros fra Sicilia, begynte etter hvert å bruke olympiadene som en felles referanseramme i datering av begivenheter.

Polemarken

Polemarken var, direkte oversatt, krigslederen [polemos = krig, archos = ledelse], og Aristoteles hevder i Athenernes statsforfatning at dette embetet ble opprettet allerede i kongetiden, fordi enkelte konger var dårlige krigere. Vi hører også om Sparta, trolig utpekt av kongene, som hadde overkommandoen i krig.

Kongearkonten

Kongearkonten, archon basileus, var nå benevnelsen på den av arkontene som blant annet hadde oppsyn med religiøse ritualer som fortsatt krevde en konges medvirkning.

Thesmotetene

Thesmotetene, thesmothetai, var seks lovtolkere eller dommere [thesmos = lov/regel], som ble innført i løpet av det sjuende århundret fvt. for å avlaste de tre opprinnelige arkontene. Da folkedomstolene ble innført etter Solons reformer, ble deres rolle redusert til å være rettens administratorer. Dommene ble avsagt av folkejuryene direkte.

Kollegiet fikk en gang etter demokratiets innførelse et tiende medlem, nemlig sekretæren til thesmotetene. På denne måten kunne det hvert år bli valgt en arkont fra hver av de ti nye fylene, som borgerne var inndelt i. Alle de andre archai, det vil si embetsposter, besto nemlig av timannskollegier, enten de var valgt eller trukket ut ved loddtrekning.

Makt og rekruttering fra oligarki til demokrati

Perikles var en av strategene som best eksemplifiserte arkontenes reduserte betydning. Han ble gjenvalgt svært mange ganger, og hadde stor innflytelse både over militære og sivile spørsmål. Perikles var også, sammen med Efialtes, arkitekten bak overgangen til radikalt demokrati i 462/1 fvt. hvor Areopagosrådets politiske makt ble overført til folkeforsamling, folkeråd og folkedomstol.

Perikles

Av Anonym.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Arkontene ble valgt av folket, men det var alltid begrensninger på hvem som kunne velges. Før Solons reformer i 594/593 fvt. kom alle arkontene fra adelen, de såkalte eupatridene. Etter Solons reformer var folket inndelt i fire klasser etter formue, og arkonatet ble åpnet for de rikeste. Folket fikk dermed flere kandidater fra den sosiale eliten å velge mellom. Etter innføring av demokratiet i 507 fvt. ble arkontenes makt og prestisje beskåret i flere omganger:

De ti strategene, gresk strategoi, overtok gradvis som de viktigste valgte embetsmennene, og de kunne i motsetning til arkontene også gjenvelges ubegrenset. Polemarken gikk fra å være øverstkommanderende til å bli en rent juridisk-administrativ embetspost. De andre arkontene fikk også sin makt beskåret under demokratiet.
I 487/486 fvt. ble direkte valg til arkontembetet kombinert med loddtrekning, som var den nye «demokratiske» metoden for maktfordeling. Hver fyle valgte ti kandidater, og deretter ble det holdt loddtrekning om hvilke ti av disse totalt hundre kandidatene som skulle utpekes til arkonter. Dette reduserte arkontenes prestisje.
I 462/461 ble livstidsrådet av tidligere arkonter, Areopagosrådet fratatt sin rolle som «vokter av forfatningen». Dets politiske makt ble overført til folkeforsamlingen, folkerådet og folkedomstolen. Areopagosrådet var heretter redusert til en domstol i drapssaker og religiøse saker.
I 457/456 fikk også middelklassen adgang til å være arkonter, noe som svekket embetets overklassepreg.
I likhet med alle andre embetsmenn, måtte arkontene undergå en forundersøkelse, kalt dokisima. Under demokratiet ble denne prosessen flyttet fra det elitistiske Areopagosrådet til det demokratiske folkerådet og folkedomstolen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Den greske antikken

Ingvar Brandvik Mæhle

Førsteamanuensis i antikkens historie, Universitetet i Bergen