Messenia, opprinnelig navn på et landskap i den sørvestlige del av Peloponnes, Hellas; nå en nome (provins). Her bodde i oldtiden de doriske messeniere, som hadde fortrengt en eldre befolkning. Betydelige monumenter fra mykensk tid, kuppelgraver, by- og palassanlegg. Mest berømt er Nestors palass ved Pylos. Det fruktbare landet fristet spartanerne til erobring, og førte til de første tre «messeniske kriger». I den første (slutten av 700-tallet f.Kr.) undertvang de landet og gjorde messenerne til heloter; den andre (midten av 600-tallet f.Kr.) og tredje (etter et jordskjelv 464) var mislykte opprørsforsøk. I 369 fikk Messenia sin selvstendighet da Epameinondas slo spartanerne, grunnla hovedstaden Messene på Ithomefjellet og kalte de landflyktige messeniere tilbake; deretter bestod Messenia som stat til den 146 f.Kr. kom under romerne. Messenierne besatte på 600-tallet f.Kr. byen Zankle på Sicilia, det senere Messana (Messina). I bysantinsk tid var Messenia rikt på kirker og klostre.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.