Messenia, opprinnelig navn på et landskap i den sørvestlige del av Peloponnes, Hellas; nå en nome (provins). Her bodde i oldtiden de doriske messeniere, som hadde fortrengt en eldre befolkning. Betydelige monumenter fra mykensk tid, kuppelgraver, by- og palassanlegg. Mest berømt er Nestors palass ved Pylos. Det fruktbare landet fristet spartanerne til erobring, og førte til de første tre «messeniske kriger». I den første (slutten av 700-tallet f.Kr.) undertvang de landet og gjorde messenerne til heloter; den andre (midten av 600-tallet f.Kr.) og tredje (etter et jordskjelv 464) var mislykte opprørsforsøk. I 369 fikk Messenia sin selvstendighet da Epameinondas slo spartanerne, grunnla hovedstaden Messene på Ithomefjellet og kalte de landflyktige messeniere tilbake; deretter bestod Messenia som stat til den 146 f.Kr. kom under romerne. Messenierne besatte på 600-tallet f.Kr. byen Zankle på Sicilia, det senere Messana (Messina). I bysantinsk tid var Messenia rikt på kirker og klostre.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.