Leonidas

Faktaboks

Leonidas
Uttale
leˈonidas
Død
480 fvt.
hoplitt med hjelm

Denne statuen fra 400-tallet fvt. av en hoplitt skal muligens forestille Leonidas.

Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Artikkelstart

Leonidas var en spartansk hærfører og konge. Han var konge av Sparta fra omkring 490 fvt. til han ble drept under slaget ved Thermopylene i 480 fvt.

Leonidas tilhørte et av de to kongehusene i Sparta, Agiadene, kongeslekten som nedstammet fra kong Agis I. Etter tradisjonen kunne også familien spore sine aner tilbake til halvguden Herakles. De antikke kildene sier ingenting om når Leonidas ble født eller hvor gammel han var når han døde, men sannsynligvis ble han født en gang mellom 545 og 535 fvt.

Bakgrunn

Leonidas' far var kong Anaxandridas 2., sønn av Leon, som døde rundt 520 fvt. Med to forskjellige koner fikk Anaxandridas fire sønner: Kleomenes I, Dorievs, Leonidas og Kleombrotos. Kleomenes var eldstebroren i søskenflokken og eneste barn av kone nummer to, mens Dorievs var førstefødte til hans første kone. Leonidas og Kleombrotos fulgte etter Dorievs, men det er usikkert om de var tvillinger eller ikke.

Som tredjefødte sønn var ikke Leonidas tronarving, og hadde ikke hatt forventninger om å bli konge. Han hadde derfor fulgt det spartanske utdanningssystemet agoge som alle andre spartanske gutter. Kleomenes ble valgt til konge etter Anaxandridas fordi han var førstefødte sønn, og regjerte i rundt 30 år. Dorievs motsatte seg Kleomenes’ rett til tronen og dro på ulike koloniseringstokt. Han ble drept i forbindelse med lokale stridigheter rundt 510 fvt. Kleomenes på sin side hadde ingen sønner, og Leonidas måtte derfor bli konge etter ham rundt år 490 fvt. Leonidas var gift med niesen Gorgo, Kleomenes’ datter, og sammen fikk de sønnen Pleistarkos som ble konge etter Leonidas.

Slaget ved Thermopylene

Leonidas ved Termophylene
Leonidas i slaget ved Termophylene, slik den franske maleren Jacques-Louis David forestilte seg det i 1814.

Leonidas' regjeringstid var preget av perserkrigene. Perserkrigene er betegnelsen på to invasjonsforsøk i 490 og 480–479 fvt., der en allianse av greske bystater med Athen og Sparta i spissen, kjempet mot en invasjon av det persiske riket, datidens supermakt. Persernes interesse for de greske bystatene bunnet i deres erobringskultur og en langvarig ekspansjonspolitikk som begynte på midten av 500-tallet fvt.

Slaget ved Thermopylene fant sted under den persiske kong Xerxes’ invasjonsforsøk i 480 fvt. Perserne kom med enorme hærstyrker, og en allianse av greske bystater bestemte seg for å møte perserne ved Thermopylene fordi landskapet gjorde det til et naturlig forsvarssted som kunne forsvares av få menn. Sparta ble valgt til lederen av alliansen, fordi de hadde den sterkeste krigsmakten blant grekerne på den tiden. Kong Leonidas ble tildelt kommandoen for landhæren ved Thermopylene, og tok med seg 300 nøye utvalgte spartiater, de fullverdige borgerne i Sparta som utgjorde kjernen i hæren, og rundt 7000 andre grekere. Etter kamphandlingene mellom grekerne og perserne, og etter at Leonidas til slutt sendte bort mesteparten av den greske styrken, falt Leonidas med sine menn. Perserne passerte gjennom Thermopylene, og ble først endelig stoppet i slaget ved Plataiai i 479 fvt.

Vi vet ikke nøyaktig hvordan Leonidas døde eller hvem som drepte ham, men vi vet at det skjedde i løpet av slaget ved Thermopylene. Historieskriveren Herodot forteller at perserne angrep grekerne på dagtid, og at det oppsto en kamp om å få kontroll over Leonidas’ lik. Etter at perserne seiret, beordret Xerxes at Leonidas’ hode skulle settes på en stake. Rundt 400 år etter Herodots fortelling gir historieskriveren Diodoros fra Sicilia en annen versjon om det endelige slaget ved Thermopylene. Ifølge Diodoros var det grekerne med Leonidas i spissen som angrep perserne i et overraskelsesangrep i løpet av natten, men at perserne seiret til slutt.

Leonidas i antikke kilder

De færreste antikke kildene gir bakgrunnsinformasjon om Leonidas og slaget, men henviste gjerne heller til ham som et eksempel til etterfølgelse. Det var forventet at man allerede kjente til ham og hans bragd ved Thermopylene, og hva han symboliserte. I kildene blir han tillagt dyder som at han var lojal, målbevisst, inspirerende og modig. Døden ble fremstilt som positiv og ærefull, og noe som burde etterstrebes.

Selv om Leonidas tapte slaget og døde ved Thermopylene, ble han en samlende figur som fungerte som et symbol på enhet, møtet med overmakten og den som seirer i nederlag. Gjennom tiden ble handlinger og ytringer i forbindelse med slaget tilskrevet Leonidas, til tross for at det i de tidligste kildene ble tillagt noen andre. Det sentrale i kildene var derfor hva han representerte, ikke hvem han faktisk var eller hva som skjedde under slaget.

Betydning i nyere tid

Til tross for at grekerne måtte gi tapt mot perserne, ble Leonidas og hans menn fortsatt sett opp til for deres kamp mot overmakten, og ble presentert som ideelle krigere også i nyere tid. Fra 1700-tallet var det en oppblomstring av henvisninger til Leonidas i litteraturen. Særlig i forbindelse med den greske frihetskrigen, som begynte i 1821, finner vi eksempler i litteraturen på at Leonidas blir påkalt direkte med en oppfordring om å gjenta bragden til spartanerne. Leonidas ble også brukt som et symbol på tapperhet og fortreffelighet i forbindelse med andre kamphandlinger som eksempelvis den franske revolusjonen (1789–1799), der de revolusjonære sammenlignet seg selv med spartanerne mot perserne, og i Texasrevolusjonen (1835–1836), der meksikanerne representerte perserne, mens texanerne og frontmannen David Crockett representerte Leonidas og spartanerne.

Populariteten til og relevansen av Leonidas ser vi sterkest i den moderne populærkulturen, der han fremstilles som en av de store greske heltene fra antikken. Vi finner referanser til ham i ulike medier som romaner, tegneserier, filmer, spill og til og med i sanger. Den mest kjente representasjonen i dag er filmen om slaget ved Thermopylene fra 2007, kalt 300.

Avbildninger

Leonidas
Ved Thermopylene ble det i 1955 satt opp et monument for å hedre Leonidas og spartanerne, med en egen bronsestatue av Leonidas. På basen av bronsestatuen står det Molon labe («Kom og ta dem»).
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Det finnes ingen bekreftede statuer eller avbildninger av Leonidas fra antikken. Ifølge noen antikke kilder skal det ha vært minnesmerker for Leonidas og spartanerne ved Thermopylene, og den greske geografen Pausanias hevdet at det fantes en egen grav for Leonidas der. Ingen av disse monumentene har i så fall overlevd til i dag, men det ble satt opp et minnesmerke for Leonidas og spartanerne i 1955. Det står ved passet ved Thermopylene for å hedre Leonidas og spartanerne, med en egen bronsestatue av Leonidas. På basen av bronsestatuen står det Molon labe («Kom og ta dem»). Ifølge noen antikke kilder skal Leonidas ha svart dette da Xerxes ba grekerne om å legge ned våpnene sine.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bridges, E., Hall, E., & Rhodes, P. J. (2007). Cultural Responses to the Persian Wars: Antiquity to the Third Millenium. New York: Oxford University Press.
  • Burn, A. R. (1984). Persia and the Greeks: The Defence of the West, c. 546-478 B.C. (2. utg.). Stanford: Stanford University Press.
  • Cartledge, P. (2003). The Spartans: The World of the Warrior-Heroes of Ancient Greece, from Utopia to Crisis and Collapse. Woodstock, N.Y.: Overlook Press.
  • Cartledge, P. (2006). Thermopylae: The Battle that Changed the World. Woodstock, N.Y.: Overlook Press.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg