Nestorianske kirke, den assyriske kirke av Orienten, kristent kirkesamfunn som oppstod på 400-tallet som følge av at patriarken Nestorios ble dømt som kjetter på konsilet i Efesos i 431. Uenigheten på konsilet gjaldt forståelsen av forholdet mellom det guddommelige og det menneskelige i Kristi person, og Nestorius gikk lenger enn konsilets flertall i å markere skillet. Fra midt på 1500-tallet ble kirkens medlemmer av katolikkene kalt de kaldéiske kristne (etter det gamle Kaldea).

Den nestorianske kirkens overhode har tittelen Katholikos-patriark for Den assyriske kirke i Østen og har sitt sete i London. Nestorianerne benytter en syrisk-arameisk dialekt som liturgisk språk, og følger flere gammelsyriske liturgier.

Etter at Nestorios ble dømt som kjetter på konsilet i Efesos, forkastet storparten av kirkene i området øst for det bysantinske riket konsilet, og erklærte sin støtte til Nestorios. Alle bånd til den ortodokse kirkes patriarkater ble brutt. Den nestorianske kirke fikk gradvis meget stor utbredelse på iransk område, blant de kristne i Sør-India og langs handelsveiene gjennom Sentral-Asia. Iranske handelsmenn innførte kristendommen i sin nestorianske form i det nordlige Kina. Da den var på sitt største, hadde kirken flere millioner medlemmer fordelt på 25 erkebispedømmer. Da mongolene erobret og ødela Bagdad i 1258, begynte en nedgangstid for den nestorianske kirke i Midtøsten, som nå fikk sitt senter i det nordlige Irak (Mosul). I India på 1600-tallet ble en del av kirken tvunget av portugiserne til å slutte seg til den katolske kirke, og det samme gjorde (frivillig) deler av kirken i Midtøsten.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.