Golfkrigen
Under Golfkrigen i 1990-1991 deltok USA i kampene for å frigjøre Kuwait fra Iraks okkupasjon. Bildet viser amerikanske soldater og afghanske mujahediner i Saudi-Arabia 11. februar 1991. Mujahedinene var ansatt av den saudiske regjeringen for å bekjempe Irak.
Av /NTB scanpix.

Golfkrigen i 1990–1991 ble et viktig tidsskille i Saudi-Arabias historie. Krigen kom overraskende på landet, det var dårlig forberedt og hadde behov for sterk militær assistanse fra Vesten, særlig USA. Alt dette utløste en debatt om måten landet ble styrt og regulert på, både fra religiøse og liberale krefter.

Etter Golfkrigen har det styrende Al Saud-dynastiet derfor forsøkt å dempe og imøtekomme kritikken med en rekke bølger av sosiale og økonomiske reformer, samtidig som de har fortsatt og delvis forsterket den autoritære og dels voldelige undertrykkelsen av folk og bevegelser som fremsetter offentlig kritikk mot makthaverne. Opposisjonelle har dermed blitt arrestert og henrettet i stort antall, samtidig som kvinner har fått flere rettigheter og friheter, flere saudiere har fått mulighet til å studere i utlandet og landet har åpnet seg for internasjonalt næringsliv.

Landets tilknytning til terrorangrepene i USA 11. september 2001 har også vært gjenstand for internasjonal debatt og kritikk. I senere tid har Saudi-Arabia også høstet kritikk for sin svært store rolle i krigen i Jemen, som har skapt en av verdens aller største humanitære kriser.

Kong Fahd og kjølvannet av Golfkrigen (1990–2005)

Fahd ibn-Abdulaziz Ibn Saud

Fahd ibn Abdulaziz ibn Saud

Av /NTB Scanpix ※.

Ved Iraks invasjon av Kuwait i 1990 hadde Fahd bin Abdulaziz vært konge i drøyt åtte år. Golfkrigen hadde rystet både Saudi-Arabia og nabolandene, og skapt nye sikkerhetspolitiske utfordringer i regionen.

Politisk reform og opposisjon

Saudisk kvinne med abaya og nikab
Tilnærmet alle saudiske kvinner bærer en abaya; en løs, ofte svart drakt som dekker kroppen fra halsen til anklene. En majoritet dekker også ansiktet med nikab.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Golfkrigen er ofte sett på som et vendepunkt i Saudi-Arabias moderne historie. Krigen hadde store økonomiske kostnader, og det ble stilt spørsmål ved hvorfor Saudi-Arabia, som brukte store summer på forsvar, ikke var bedre rustet til å stå i mot trusselen fra Irak. Intern opposisjon, både islamistisk og liberal, kritiserte myndighetenes håndtering av situasjonen.

I 1992 introduserte kong Fahd Saudi-Arabias første forfatning. Dokumentet kan ikke sidestilles med en grunnlov, men er et sett med styrende prinsipper som blant annet beskriver hvordan arverekkefølgen for tronen skal bestemmes. I 1993 ble også det rådgivende organet Shura-rådet etablert.

Den islamistiske opposisjonen vokste også etter Golfkrigen. Både reformorienterte og mer militante bevegelser var kritiske til at myndighetene hadde invitert inn militære fra vestlige land under krigen og for å ikke opprettholde islamske normer. Kritikken utgjorde en trussel for regimet, som hentet mye i sin legitimitet nettopp i religionen. Flere prominente medlemmer av den islamistiske reformbevegelsen ble arrestert i årene som fulgte.

I 1995 ble fem amerikanske og to indiske statsborgere drept av en bombe ved lokalene til den saudiske nasjonalgarden i Riyadh. Året etter fant et større terrorangrep sted i Khobar, øst i landet, hvor en bilbombe ved et boligkompleks drepte 19 amerikanske militære. I 2006 ga en amerikansk domstol Iran og Hizbollah ansvaret for dette angrepet, mens andre mente saudiske Osama bin Laden og al-Qaida sto bak angrepene. Al-Qaida styrket seg utenfor Saudi-Arabia, og sto bak flere angrep mot amerikanske interesser fra 1998.

I 1995 ble kong Fahd rammet av et kraftig slag, og kronprins Abdullah tok over kongens oppgaver.

Terrorangrep i og utenfor Saudi-Arabia

15 av de 19 terroristene som utførte terrorangrepene i USA 11. september 2001 var saudiske statsborgere, i tillegg til al-Qaidas leder Osama bin Laden som kom fra en kjent, saudisk familie. Med bakgrunn i denne koblingen startet amerikansk presse raskt å spekulere i om saudiske myndigheter eller individer med tilknytning til disse var involvert i, eller på forhånd var kjent med angrepet. Selv om det aldri har blitt lagt frem beviser for noen slik tilknytning, har spekulasjonene om saudisk involvering i angrepet fortsatt.

Spekulasjonene rundt Saudi-Arabias påståtte rolle i angrepene førte også med seg et kritisk fokus på wahhabismen og Saudi-Arabias promotering av en konservativ tolkning av islam internasjonalt. Som respons åpnet Saudi-Arabia landet for utenlandske journalister og forskere i mye større grad enn tidligere. Flere grep ble også tatt for å svekke innflytelsen til det konservative, religiøse etablissementet. Blant annet lå ansvaret for utdanning av jenter under de religiøse autoritetene, før det ble flyttet til utdanningsdepartementet i 2002.

På tidlig 2000-tallet fant det også sted en rekke terrorangrep innenfor Saudi-Arabias grenser. I 2003 ble 39 mennesker drept i angrep på tre boligkomplekser for utlendinger i Riyadh. Året etter fant et lignende angrep sted i Khobar, øst i landet, hvor 22 mennesker ble drept. Al-Qaeda sto bak begge angrepene, i tillegg til en rekke mindre angrep primært rettet mot utlendinger i Saudi-Arabia i samme periode.

Kong Abdullah (2005–2015)

Abdullah
Abdullah var konge av Saudi-Arabia fra 2005 til 2015.
Av /Reuters.

Da Fahd bin Abdulaziz Al Saud døde i 2005, tok Abdullah bin Abdulaziz Al Saud formelt over tronen. Han styrte Saudi-Arabia, først som kronprins og deretter konge, i en krevende periode. Saudi-Arabia nøt i perioden godt av høye oljepriser og påfølgende store statsinntekter, men kongen måtte samtidig håndtere en internasjonal legitimitetskrise i kjølvannet av 11. september, og en mangfoldig intern opposisjon.

Nye reformer

Manal al-Sharif
Manal al-Sharif er en av Saudi-Arabias mest fremtredende kvinneaktivister. Hun var blant initiativtakerne bak kampanjen «Saudi Women Drive» i 2011, noe hun ble arrestert, og senere mottok Václav Havel-prisen, for. Sharif har senere bosatt seg utenfor Saudi-Arabia, men i 2018 ble forbudet mot kvinnelige sjåfører opphevet i hjemlandet.
Av /Aftenposten.

I 2003 hadde kong Abdullah introdusert det han kalte et program for nasjonal dialog, som skulle være en ny plattform for debatt i Saudi-Arabia, hvor ytringsfriheten i realiteten hadde svært dårlige kår. Et fokus på terror og sikkerhetsutfordringer var sentralt, og programmet skulle både ansvarliggjøre samfunnsaktører i politiske spørsmål og bidra til å endre den internasjonale skepsisen mot Saudi-Arabia. Selv om programmet til å begynne med ble tatt godt imot, kom det lite ut av de årlige møtene.

Samtidig gjennomførte kong Abdullah flere økonomiske reformer med rettet mot privatisering og utenlandske investeringer. I 2005 ble Saudi-Arabia tatt opp som medlem av Verdens handelsorganisasjon (WTO). I 2005 ble det også lansert et stipendprogram som har sikret hundretusener av saudiere høyere utdanning i utlandet. I 2005 ble det for første gang avholdt valg til kommunale råd, hvor menn over 18 år hadde stemmerett og kunne stille til valg. Ti år senere fikk også kvinner disse rettighetene. Kong Abdullah etablerte også en komité som skulle regulere maktoverføringen til den neste generasjonen etter den siste av sønnene til Saudi-Arabias grunnlegger var døde.

I den samme perioden økte også kravene om konstitusjonell reform, både fra liberale og islamistiske deler av sivilsamfunnet. Flere av de politiske aktivistene ble arrestert etter ordre fra daværende innenriksminister Nayef bin Abdulaziz Al Saud i 2004. Selv om kong Abdullah beordret flere aktivister løslatt året etter, fortsatte arrestasjonsbølgene frem til 2008. Blant de mest prominente aktivistene arrestert under kong Abdullah var bloggeren Raif Badawi, som ble arrestert i 2012 og dømt til ti år i fengsel og 1000 piskeslag for «fornærmelser mot islam». Dommen ble møtt med store protester fra internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner.

Den arabiske våren

Under den arabiske våren i 2011 demonstrerte folk flere steder i Saudi-Arabia, selv om protestene var av langt mindre omfang enn i de fleste andre land i regionen. Tidlig forsøkte myndighetene å demme opp for misnøye med store velferdsøkninger, uten at det hindret demonstrasjoner fullstendig. Særlig i de østlige provinsene, hvor den største andelen av landets minoritet av sjiamuslimer bor, var det store protester. Flere demonstranter ble drept av sikkerhetsstyrkene. Den prominente sjiamuslimske lærde Nimr al-Nimr støttet protestene, og ble senere arrestert av myndighetene. Al-Nimr ble henrettet i januar 2016, som en del av en massehenrettelse, til internasjonal fordømmelse.

Perioden preget også Saudi-Arabias utenrikspolitikk. I nabolandet Bahrain intervenerte Saudi-Arabia militært på myndighetenes side mot demonstrantene, og tok aktivt del i den voldelige undertrykkingen av protestene. Senere har Saudi-Arabia også intervenert tungt i borgerkrigen i Jemen.

Kong Salman (2015–)

Kong Salman
Salman bin Abdulaziz har siden 2015 vært konge av Saudi-Arabia.
Reuters.

Da Abdullah bin Abdulaziz Al Saud døde 23. januar 2015, overtok hans bror og kronprins, Salman bin Abdulaziz Al Saud, tronen. Kong Salman var 79 år da han tiltrådte som konge, og er den siste av sønnene til Saudi-Arabias grunnlegger, Abdulaziz Al Saud, i arverekkefølgen.

Mens Abdullah var kjent som en forkjemper reform i sakte tempo, representerer Kong Salman raske og store omveltninger. Han erstattet Muqrin bin Abdulaziz, som hadde rykket opp fra vise-kronprins til kronprins ved kong Abdullahs død, med Muhammed bin Nayef etter kun tre måneder ved tronen. Samtidig innsatte han sin sønn, Mohammed bin Salman, som visekronprins. To år senere, i 2017, ble Mohammed bin Salman utnevnt til kronprins, på bekostning av Muhammed bin Nayef. Ingen ny visekronprins har siden blitt utnevnt. Mohammed bin Salman fikk raskt svært stor innflytelse, og er av de fleste regnet som Saudi-Arabias faktiske leder.

Utenrikspolitiske prioriteringer

Mohammed bin Salman
Kronprins Mohammed bin Salman er Saudi-Arabias mektigste mann.
Av /TT.

Under kong Salman har Saudi-Arabias utenrikspolitikk særlig vært preget av krigen i nabolandet Jemen. Siden 2015 har Saudi-Arabia vært dypt involvert i krigen, og er drivkraften bak den flernasjonale militære operasjonen mot den militante Houthi-bevegelsen. Saudi-Arabia ser Houthi-bevegelsen som en forlengelse av Iran, som de mener er direkte ansvarlig også for Houthi-bevegelsens utskyting av raketter mot saudiske mål. Saudi-Arabias er av flere internasjonale organisasjoner kritisert for sin rolle i konflikten, herunder beskyldt for dødelige angrep mot sivile mål som sykehus og skoler. Samtidig bidrar Saudi-Arabia med svært store beløper til bistand i Jemen, både bilateralt og gjennom internasjonale organisasjoner.

I 2017 gikk Saudi-Arabia sammen med De forente arabiske emirater, Bahrain og Egypt til boikott av nabolandet Qatar. Over natten stengte Saudi-Arabia grensene til og kuttet alle forbindelser med nabolandet. Boikotten er uten historisk sidestykke, men kom etter år med misnøye over Qatars politiske prioriteringer, særlig innenfor utenrikspolitikken. Qatars støttende holdning til Det muslimske brorskap og tv-kanalen al-Jazeera har skapt irritasjon hos Saudi-Arabia. Boikotten ble formelt opphevet i januar 2021, og forholdet mellom Qatar og Saudi-Arabia ble gradvis bedre gjennom 2021.

Sosiale og økonomiske reformer

Jamal Khashoggi
Den saudiske, regimekritiske journalisten Jamal Khashoggi ble drept av saudiske tjenestemenn inne i Saudi-Arabias konsulat i Istanbul i 2018. Khashoggi ble etter alt å dømme partert og smuglet ut av konsulatet, men levningene har aldri blitt funnet. Internasjonale aktivister og andre stater har pekt på den saudiske staten, og særlig kronprins Mohammed bin Salman, som skyldige i det brutale drapet.
Av /AP/NTB.

Perioden under kong Salman har vært sterkt preget av en rekke store, omveltende sosiale og økonomiske reformer tilskrevet en ambisiøs utviklingsplan på engelsk kalt «Saudi Vision 2030». Det statlige oljeselskapet Saudi Aramco ble børsnotert i 2019, etter flere utsettelser. Offentlig underholdning er blitt et stort satsningsomårde, etter at all utøvende kunst, inkludert musikk og teater, tidligere har vært forbudt i offentlig rom. Tidligere var det påkrevd at butikker og virksomheter holdt stengt under bønnetid fem ganger om dagen og at menn alene eller i grupper med kun menn satt separat fra kvinner på restaurant og kafe. Begge deler er nå valgfritt for virksomheten, og mange har gått bort fra praksisen.

Særlig har mange reformer vært rettet mot kvinners stilling i samfunnet og muligheter i arbeidslivet. En lang rekke yrker som tidligere var forbeholdt menn er nå åpnet for kvinner. Kvinner hadde tidligere i liten grad tilgang til å bedrive organisert sport og trening, eller være tilskuere på idrettsarenaer. Etter 2017 har kvinner fått tilgang til fotballstadioner og det er åpnet for treningssentre og sportsklubber for kvinner. Fra 2018 har det vært tillat for kvinner å ta førerkort og å kjøre bil. Samtidig har de mest kritiserte elementene fra det mye omtalte vergesystemet blitt fjernet, og kvinner har fått tilgang til å søke om pass og å forlate landet uten tillatelse fra et mannlig familiemedlem.

Kritikk

Selv om reformene har hatt stor betydning både på individ- og samfunnsnivå, er de omtalt av kritikere som overfladiske på grunn av den vedvarende politiske undertrykkelsen. Det er ingen toleranse for kritikk av reformene eller myndighetene, og flere store bølger av arrestasjoner har funnet sted parallelt med reformene. Intellektuelle, lærde, aktivister, akademikere, forretningsfolk og andre på tvers av det politiske spekteret har blitt arrestert.

I 2018 ble den saudiske journalisten og tidligere redaktøren Jamal Khashoggi likvidert i det saudiske konsulatet i Istanbul. Khashoggi hadde året før gått i eksil med begrunnelsen at ytringsfrihetssituasjonen var blitt uholdbar og kritiserte myndighetene og utviklingen i hjemlandet. Khashoggis levninger er aldri blitt funnet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg