Saudi-Arabias geologiske fundament er en blokk av prekambriske bergarter (grunnfjell) med vesentlig granitter og gneiser, delvis dekket av sedimentære lag, som særlig er tykke i øst. I kalksteinslag fra jura og kritt finnes verdens rikeste petroleumsforekomster. I vest ligger grunnfjellet dels i dagen og dels dekket av basalt fra tertiær og kvartær.

Langs vestkysten, innenfor en smal kystslette (Tihamah), ligger et langstrakt fjellområde, Hedsjas, med høyeste punkt i Jabal Dabbagh lengst i nord, 2350 moh. Lengst i sørvest ligger landskapet Asir med fjell opptil 3207 moh. (Jabal Sawda). Det tørre elveleiet Wadi al-Hamd går fra Medina mot nord og nordvest til Rødehavet, andre wadier (tørre elveleier) går mot øst inn i ørkenen. Innlandet er et ødeland av lava og grus som strekker seg i en bue og utgjør en av verdens største sandørkener; i nord ligger Nafud-ørkenen, i sørøst den store ørkenen Rub al-Khali. Enkelte steder der grunnvannet er nær overflaten, finnes oaser. Mot øst skråner terrenget jevnt ned mot Persiske bukt. Dette området består stort sett av ørken og busksteppe og er uten avløp. Stedvis sumper og saltsletter. Det finnes ingen elver med vannføring hele året.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.