Saudi-Arabias geografi

Ørkenlandskap i Hijaz, hvor fjellene når opp til 2300 moh. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Saudi-Arabia av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Saudi-Arabias geologiske fundament er en blokk av prekambriske bergarter (grunnfjell) med vesentlig granitter og gneiser, delvis dekket av sedimentære lag, som særlig er tykke i øst. I kalksteinslag fra jura og kritt finnes verdens rikeste petroleumsforekomster. I vest ligger grunnfjellet dels i dagen og dels dekket av basalt fra tertiær og kvartær.

Langs vestkysten, innenfor en smal kystslette (Tihamah), ligger et langstrakt fjellområde, Hijaz, med høyeste punkt i Jabal Dabbagh lengst i nord, 2350 meter over havet. Lengst i sørvest ligger landskapet Asir med fjell opptil 3207 meter over havet (Jabal Sawda). Det tørre elveleiet Wadi al-Hamd går fra Medina mot nord og nordvest til Rødehavet, andre wadier (tørre elveleier) går mot øst inn i ørkenen. Innlandet er et ødeland av lava og grus som strekker seg i en bue og utgjør en av verdens største sandørkener; i nord ligger Nafud-ørkenen, i sørøst den store ørkenen Rub al-Khali. Enkelte steder der grunnvannet er nær overflaten, finnes oaser. Mot øst skråner terrenget jevnt ned mot Persiabukta. Dette området består stort sett av ørken og busksteppe og er uten avløp. Stedvis sumper og saltsletter. Det finnes ingen elver med vannføring hele året.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg